Dennis er fotomodellen i nummeret som snart kommer i postkassa til vĂ„re medlemmer. Han og moren tok turen til Oslo for Ă„ bli fotografert og vi fikk lov Ă„ bli bedre kjent med den sjarmerende gutten. Dennis er gĂ„r nĂ„ i andre klasse. Han stortrives pĂ„ skolen og har masse venner; bĂ„de gutter og jenter. Han er glad i alt med fart og lyd, sĂ„ selv om han er en stille og rolig gutt liker han at det skjer noe. Han liker Ă„ vĂŠre pĂ„ show som âdisney on iceâ med bestefar. Og som sĂžnn av en turner, blir det naturlig nok noen turnarrangement pĂ„ han ogsĂ„. Han har vĂŠrt glad i musikk nesten siden han sĂ„ dagslys fĂžrste gang, og samma cd kan gĂ„ om igjen og om igjen. Han er en glad og fornĂžyd gutt. Men starten var tĂžff.
Tekst: Hege Tegler Foto: SuStudio v/ Kim Husby
En glad gutt
Graviditeten med Dennis gikk helt etter boka. Frem til uke 27 da bestemte han seg for at han ville ut Ä se verden, sÄ alt for tidlig. Den dagen Janina Huseby kjente de fÞrste riene, fleipet hun hele dagen med at hun hadde falske rier. Men det viste seg jo at de var langt fra falske. Den natten var det bare Ä komme seg til Fredrikstad sykehus, Janina trodde hun hadde fÄtt tarmslyng. Men det skulle vise seg at fÞdselen var i gang. Slik starter historien om Dennis.
âDa jeg kom pĂ„ sykhuset og det viste seg at fĂždselen var igang fikk jeg en lungemodningssprĂžyteâ, forteller mamma Janina. âLungene hans skulle bli mest mulig modne fĂžr han sĂ„ dagens lys, slik at han kunne slippe respiratorâ. HĂ„pet var at fĂždselen skulle holdes igjen i 48 timer. 2,5 time senere var han ute. Dennis veide da 1078 gram.
Dennis lĂ„ i nesten tre mĂ„neder i kuvĂžse pĂ„ Fredrikstad sykehus. âJeg valgte Ă„ pendle fra Halden til sykehuset hver dag fremfor Ă„Â bo pĂ„ sykehuset sĂ„ lengeâ, forteller Janina. âJeg fikk bare ha han hos meg en time om dagen.â Lille Dennis vokste seg stĂžrre og sterkere for hver dag som gikk, alt sĂ„ bra ut.
âLegene fant tidlig en forandring pĂ„ hjernen ved en ultralydundersĂžkelse, men jeg reflekterte ikke noe sĂŠrlig over det i startenâ, fortsetter Janina. âMen en Mr-undersĂžkelse viste samme forandring.â Legene til Dennis kan ikke si noe om skaden er oppstĂ„tt fĂžr, under eller etter fĂždsel. De vet heller ikke hvorfor Dennis kom sĂ„ tidlig. Familien fikk vite at Dennis meste sannsynlig hadde fĂ„tt en cp-skade, men en veldig mild form. En ny MR ble tatt nĂ„r han var ett Ă„r, da fikk Dennis den endelige diagnosen; cerebral parese. Men en alvorligere grad enn fĂžrst anslĂ„tt.
âJeg hadde vel pĂ„ en mĂ„te forstĂ„tt at noe ikke var helt som det skulle. Han satt jo ikke som andre barn, og krĂžp ikke som andre barn. Men han var jo ogsĂ„ prematur og vi mĂ„tte trekke fra 3 mnd pĂ„ aldern hans hele veien. SĂ„ lente meg nok litt pĂ„ det ogsĂ„.â, sier Janina. âNĂ„r jeg tenker tilbake tok jeg beskjeden om CP med overaskende stor ro. Vi bor jo i Norge verdens rikeste land, sĂ„ oppfĂžlging og hjelp og stĂžtte det burde ikke vĂŠre noe problem. Og i Norge har vi jo mange barn med spesielle behov, sĂ„ alt fra hjelpemiddler, skolestart og treningstilbud er vel pĂ„ plass for Ă„ hjelpe disse barna opp og frem. Jeg trodde at dette skulle gĂ„ vel pĂ„ skinner. Akk sĂ„ feil man kan ta.â
Les mer i neste nummer av âAlle barn er barnâ
