Har de glemt oss?

Regjeringen la 15. oktober frem forslaget for statsbudsjettet. I dette kan det synes som om regjeringen har glemt familiene til funksjonshemmede barn. Også i år er det ingen endring i Grunn- og hjelpestønad. Det til tross for at prisveksten i samfunnet ellers er økende.

Mange mener Norge har et av verdens beste velferdssystemer. Men hva skjer når staten selv svekker ordningene og i praksis skyver kostnadene over på familier som allerede står i en ekstraordinær omsorgsjobb? Forslaget til statsbudsjett for 2026 gir oss dessverre flere eksempler.

Satser som henger etter, igjen

Regjeringen foreslår for 2026 følgende satser i folketrygdens grunn og hjelpestønad:

Grunnstønad (sats 1): 9 024 kr. Forhøyet sats 13 752 / 18 024 / 26 544 / 35 964 / 44 928 kroner.
Hjelpestønad (sats 1): 16 152 kroner. Forhøyet hjelpestønad for barn: 32 304 / 64 608 / 96 912 kroner. Dette er årlige beløp.

Samtidig øker staten samlet pengebruk i posten «kompensasjon for merutgifter» (kap. 29.60) med 12,2 % fra 2025 til 2026, men veksten forklares av flere mottakere og dyrere hjelpemidler, ikke av en nødvendig oppjustering av satsene.

Sosial dumping gjennom hjelpestønad

Hjelpestønad er en NAV-ytelse som dekker ekstrautgifter ved varig sykdom, skade eller lyte som krever særskilt pleie og tilsyn. Ordningen har eksistert i mange år, men satsene har ikke fulgt med samfunnsutviklingen.

Den laveste satsen (sats 1) er på 1.346 kr per måned – beregnet på å dekke 2–2,5 time privat hjelp i uka.

Men la oss være ærlige: Hvor mye hjelp får man egentlig for det? Og hvis man skal betale noen for å hjelpe seg, hva er en rettferdig timelønn?

En fryst ytelse i en voksende økonomi

Kravet om 2–2,5 time baserer seg på gammel forvaltningspraksis, støttet av Trygderetten og en stortingsproposisjon fra 1995 (dagens Folketrygdlov). Men mens samfunnet har utviklet seg, har hjelpestønaden knapt rørt seg.

I 1998 var sats 1 10.536 kr/år – nok til 101,36 kr/time for 2 timer i uka.
For 2026 foreslås sats 1 16.152 kr/år – bare 155,31 kr/time, uendret fra i fjor

Det er latterlig lavt. Justert for faktiske arbeidskostnader burde ytelsen vært nesten dobbelt så høy.

Samfunnets prissutvikling har over tid vært betydelig. Hvis hjelpestønaden hadde fulgt lønnsutviklingen for helse- og sosialsektoren siden 2000, burde den i 2025 vært 29.181 kr/år nesten dobbelt så høy som dagens sats. Legger en på forventet lønnsutvikling for neste år, blir urimeligheten enda større. Manglende justering undergraver ordningen. Privat hjelp har en reell verdi og en reell kostnad. Hvis Norge virkelig verdsetter velferdsstaten, må hjelpestønaden økes for å reflektere faktiske levekostnader og lønnsnivåer.

Bør staten virkelig være den som driver sosial dumping? Vårt svar er NEI. Ytelsen må justeres i henhold til hva det faktisk koster. Vår forventning Vi i HBF forventer at budsjettet, når det vedtas blir justert slik at intensjonen om at en skal ha dekning på de faktiske kostnadene blir reflektert i ytelsen. Både grunn- og hjelpestønad må justeres slik at de representerer den samme verdien som den gang ordningen ble innført. Det krever et reelt løft. Evner Stortinget å ta dette inn over seg, eller er vi ikke viktige nok?