Kommunenes svikt i avlastningstilbudet rammer barna

Familier i Trondheim har fått beskjed om at barna deres må flyttes fra trygge, velfungerende avlastningstilbud til kommunale boliger – uten klagerett. Statsforvalteren har slått fast at saken er feilbehandlet. HBF reagerer kraftig og peker på at nasjonale tilsyn viser alvorlige mangler i avlastningstilbud over hele landet.

Reagerer sterkt: Lokallagsleder av Norsk forbund for utviklingshemmede og hovedstyremedlem Håvard Ravn Ottesen reagerer sterkt på hva som kommer frem i Adresseavisens sak (foto HBF/Ivar Kvistum)

Adresseavisen forteller historien om familiene til Liam (10) og Marius (15), som midt i sommerferien fikk brev fra Trondheim kommune om at barna deres skal flyttes fra velfungerende private avlastningstilbud til en kommunal avlastningsbolig. Foreldrene fikk samtidig beskjed om at de ikke hadde klagerett på vedtaket.

Minst 14 familier i Trondheim har fått likelydende brev om at avlastningstilbudene deres skal endres, og flere står for tur. For disse familiene er avlastningen helt avgjørende for å få hverdagen til å gå rundt. Når trygge og tilpassede løsninger byttes ut med kommunale boliger uten reell medvirkning, skaper det utrygghet, uro og stor belastning for hele familien.

– Når familier opplever å få brev midt i ferien, uten klagemulighet, og om tilbud som har vært avgjørende for barns trivsel og utvikling, er det ikke rart de blir skjelvne. Dette handler om barn med store hjelpebehov som trenger stabilitet, trygghet og forutsigbarhet, sier Håvard Ravn Ottesen hovedstyremedlem i HBF (Handikappede barns foreldreforening) og lokallagsleder i Norsk forbund for utviklingshemmede.

Statsforvalteren: Ikke korrekt håndtert

Statsforvalteren i Trøndelag har nå slått fast at foreldrene hadde rett til å klage og gitt utsatt iverksettelse.

Dermed kan Liam og Marius beholde sine avlastningstilbud inntil klagene er ferdig behandlet. Statsforvalteren peker på at kommunen ikke har synliggjort hvordan de har vurdert hva som er til barnas beste – noe de er lovpålagt å gjøre.

For foreldrene er det avgjørende at avlastning ikke bare er en pause for familien, men et meningsfylt tilbud for barna. Liam får i dag oppleve aktiviteter som svømming, klatring og hytteturer gjennom sitt private tilbud, mens Marius har funnet mestring og glede på gårdene der han får delta i fysisk arbeid.

– Når kommunen ønsker å flytte barn fra slike tilbud over i institusjonslignende løsninger, risikerer man at avlastning reduseres til ren oppbevaring. Det er uakseptabelt, sier Ottesen og fortsetter: Man må kunne forvente bedre av en kommune som Trondheim, som tross alt er norges tredje største by.

Nasjonale tilsyn viser samme bilde

Helsetilsynets nasjonale tilsyn med barne- og avlastningsboliger bekrefter at dette ikke er et lokalt problem. Det har vært en betydelig vekst i antall barn som får avlastning i institusjonelle omgivelser, uten at det er noen fullstendig oversikt. De siste tiårene har det vært to nasjonale tilsyn. Det første brukte begreper som "så godt som hjemme", mens det i det siste var dette tatt bort. Begge tilsynene har svært nedslående resultater og det er god grunn til at foreldre blir svært opprørt når noe som fungerer over natta blir endret til kommunal institusjonsplassering. Rapportene viser gjennomgående svikt:

• Manglende individuelle vurderinger av barnas behov.

• For lite fokus på barnas rettigheter og rettssikkerhet.

• Store kvalitetsforskjeller mellom kommunale tilbud.

  
  

– Når tilsynsmyndighetene slår fast at det er systematiske mangler, må kommunene ta det på største alvor. Vi ser nå at familier i Trondheim opplever nettopp den svikten Helsetilsynet har dokumentert, sier Ottesen

.

HBFs krav

HBF mener at kommunenes økonomiske utfordringer ikke kan løses på bekostning av de mest sårbare barna. Vi krever:

• At barnets beste alltid legges til grunn i vurderingen av avlastningstilbud.

• At foreldre og barn får reell klagerett og medvirkning i alle endringer av tjenester.

• At avlastningsboliger styrkes med nok ressurser og kompetanse til å gi trygge, utviklende og stabile tilbud.

• At nasjonale tilsyn følges opp med konkrete tiltak som sikrer like rettigheter og kvalitet uavhengig av bosted.

– Fra vondt til verre

Både brukerrådet for helse- og avlastningstjenesten og kommunens eget helseombud har advart mot endringene. Når beslutninger likevel tas i hastverk og uten klagerett, undergraves tilliten til systemet.

– Denne saken viser hvordan økonomiske kutt får direkte konsekvenser for barns livskvalitet. Vi kan ikke akseptere at barn som Liam og Marius blir brikker i en kommunal sparepolitikk. Avlastning er ikke luksus – det er en livsnødvendig tjeneste, avslutter Håvard Ravn Ottesen.