Et «dypdykk» i arkivene til Norges Handikapforbund kan fortelle følgende om bakgrunnen for dannelsen av HBF.
En gruppe foreldre (NHF medlemmer) hadde et sterkt ønske om å danne en forening som kunne jobbe på tvers av diagnoser (barnet var det viktigste- ikke diagnoser).
Et sterkt ønske om å skape et fellesskap hvor familier til barn med nedsatt funksjonsevne kunne dele kunnskap og erfaringer, men også søke råd og veiledning var en viktig drivkraft. Videre så ville gruppa jobbe “knallhardt” for at foreldrenes spesialkunnskap skulle bli tatt på alvor av offentlig forvaltning/ myndigheter.
Gruppa kalte seg selv Norsk foreldrelag for handikappede barn (tidlig 1988).
Dette var på den tiden de første landsforeninger i Norges Handikapforbund ble etablert. Sammen med NHF-administrasjonen jobbet gruppen/ interrimstyret seg fram mot det første konstituerende årsmøte den 28. oktober 1988 på SAS Royal Hotel i Bergen.
Årsmøtet 1988 diskuterte navn, og det ble fremmet følgende forslag: 1. Norsk foreldrelag for handikappede barn (NFHB) – 5 stemmer 2. Funksjonshemmedes Barns Foreldreforening (FBF) – 0 stemmer 3. Handikappede Barns Foreldreforening (HBF) – 19 stemmer 4. Askeladden (AHBF) – 0 stemmer 5. Norsk foreldreforening for handikappede barn – 5 stemmer
Interimstyrets leder var daværende sentralstyremedlem i NHF Tomas Nesheim (Rogaland). Robert Larsen (Akershus) var HBFs første valgte leder.
Siden den tid har HBF vokst og utviklet seg til å bli den største foreningen innen NHF, med lokallag spredt over hele landet, og rundt 1.800 medlemmer.
