En tilgjengelig skole er et premiss for likeverdig opplæring. Mange tror at dette handler om det fysiske miljøet på skolen, med utilgjengelige inngangspartier. Pandemien viste oss at skolen på ingen måte er fysisk, svært mye av skolehverdagen er digital. Handikappede Barns Foreldreforening er glade for at tilsynet for universell utforming av ikt i Digdir (UU-tilsynet) har sjekket elleve digitale læremiddel som seks norske kommuner. Resultatet er det ikke grunn til å være glad for: Alle kontrollene avdekka feil som går utover elever.
Tilsynet har sjekket løsninger i den digitale skolen som er benyttes i stort omfang i alle norske skoler. Det er læringsverktøy levert av aktører som Cappelen Damm, Aschehoug, Gyldendal og Schibsted. Manglende retting innen august vil føre til at kommunene kan risikere dagbøter fra tilsynet. Kommunen dette gjelder er Bergen, Stavanger, Trondheim, Bodø og Tromsø kommune. Det er ikke et tilfeldig utvalg av kommuner, dette er kommuner som er store og normdannende for regionene rundt.
Ønsket tilsyn
Handikappede Barns Foreldreforening deltar i dialogmøter med Digdir årlig. I fjor spilte vi inn at manglende tilrettelegging av digitale læremidler er et veldig viktig tema. Det har gitt resultater. Neste dialogmøte er i september, med blant annet oppfølging av dette tilsynet på agenden. Oslo kommune ble i fjor felt i Diskrimineringsnemnda for manglende tilrettelegging av læremidler som brukes i mange kommuner (mellom annet sak 21/263, sak 21/305 og sak 21/335). Under StatsPeds brukerkonferanse 2022 uttalte Likestillings- og diskrimineringsombudet Bjørn Erik Thon at en må forvente strengere krav til universell utforming. Ingen barn skal risikere å ha manglende tilgang til læremidler. Han understreker også at mange kommuner ikke har forutsetninger. Hverken Oslo, eller Bergen som er langt fremme på i stolen som teknologikommune, fikser ikke å gi et godt tilbud til funksjonshemmede barn. Han viser så til hva om det er barn med funksjonshindring i småkommuner, slik som for eks Etnedal, hvor han har hytte. De har ikke sjangs. Det må derfor være nasjonal kontroll og sikring. I så måte er dette tilsynet ønsket fra mange.
Samsvar med hva elever klager på
Tilsynet har avdekket feil som er brudd på lovkrav om universell utforming av digitale læremiddel og som får særlig konsekvens for elever med for eksempel dysleksi, nedsatt syn eller hørsel. Mange av feilene er dei samme som elevene selv har klaget på til Diskrimineringsnemnda. Når elevar med nedsett funksjonsevne ikke kan bruke læremidla på like vilkår som andre, fører det for mange til at de ikke får tatt del fullt ut i undervisningen på skolen.
UU tilsynet har jobbet både med kommunens nettsider og skoleverktøyene. Feil og mangler samsvarer mye med hva elevene selv har klaget på. Det er derfor viktig at tilsynet gjennomføres og blir fulgt opp. Mange av feilene kan være enkle å fikse, mens enkelte krever en betydelig kodejobb for utviklere. I to av sakene i diskrimineringsnemda i fjor, ble det gitt tvangsmulkt på 5.000,- for å få til retting. Det er lite med tanke på hva det vil koste å rette opp feil. Vi har nå forventning om at tilsynet, slik det ble gjennomført i vår blir fulgt opp med andre summer. Dette er verktøy kommunene betaler store summer for å bruke, da må en forvente at de fungerer.
Skaper utenforskap
Handikappede Barns Foreldreforening er opptatt å fjerne barriere for deltagelse. Manglende universell utforming av den digitale skole medfører at barn og unge risikerer å ikke få samme opplæringen som andre. Det skaper utenforskap, hvor barna er uskyldige - det er vi som samfunn som står ansvarlige. Vi kan ikke ha det slik at barn faller utenfor på grunn av sin funksjonshindring. Samfunnet må legge til rette for at alle kan utvikle sine ferdigheter. Det mangler ikke på dokumentasjon av hvordan våre barn havner sist i køen, og dermed blir stående på utsiden. I så måte er vi i HBF veldig glade for at tilsynet gjennomføres, men svært skuffet over resultatet. En måtte kunne forvente at ting var på stell i 2023. Det er det åpenbart ikke.
Feilene må rettes hos leverandørene
Det er kommunene som anskaffer verktøyene, slik at de er de som blir stående ansvarlige ovenfor tilsynet. Likefullt er dette feil som må rettes opp av leverandørene. Det er ingen liten liste av kommuner som benytter disse. Tilsynet har gjennomført sjekk på følgende digitale læremiddel:
Bergen kommune: Aski Raski, Brettboka og Aschehoug univers
Stavanger kommune: Skolen fra Cappelen Damm
Trondheim kommune: Salaby og Campus Matte
Bodø kommune: Aftenposten junior skole og Showbie app
Det er brudd på samtlige av produktene. Tilsynsrapportene finner en hos UU-tilsynet, sammen med pressemelding i saken.
