Meromsorg

Vi bruker begrepet meromsorg som betegner gapet i forhold til omsorg andre foreldre har til jevnaldrende barn. Meromsorg bør i størst mulig grad dekkes av det offentlige, for å minimere belastningsskader på foreldrene og forhindre utestenging fra arbeidslivet. Etter fylte 18 år vil alt assistansebehov være meromsorg dersom det ytes av foreldre.

Handikappede barns foreldreforening hbf@hbf.no

Bakgrunn 
HBF innførte i forbindelse med høringen av Kaasautvalgets innstilling begrepet mersomsorg for å beskrive den situasjon familier og pårørende til handikappede barn står i utover hva som ligger i foreldreansvaret. I møtet med det offentlige hjelpeapparatet møter mange pårørende begrenset innsikt i og forståelse av hvilken meromsorg familien faktisk yter. 

Denne teksten er skrevet for både foreldre og offentlig tjenesteapparat, slik at en sammen kan finne løsninger som er best for barnets beste. 

Virkelighetsbeskrivelse
Et barn med funksjonsnedsettelse eller kronisk tilstand vil ha et individuelt definert behov for omsorg og oppfølging. Omfanget av dette varierer med type og sammensetning av ulike problemstillinger knyttet til barnets funksjonsnedsettelse, men ofte ser vi store likhetstrekk på tvers av diagnoser og at belastningen på foreldrene øker med økende grad av kompleksitet på funksjonsnedsettelsen.

Sammenliknet med jevnaldrende barn vil man kunne benytte begrepet meromsorg på foreldrenes omsorgs-/oppfølgingsoppgaver som går utover det som anses som vanlige omsorgsoppgaver (jfr. Barnelovens § 30).

Gap som øker
Meromsorgen utgjør et gap som for mange øker med barnets økende alder fram mot fylte 18 år. I mange tilfeller fortsetter omsorgsoppgavene også etter fylte 18 år, selv om de ikke er lovpålagte, og kan da i sin helhet defineres inn under meromsorgsbegrepet. Meromsorgen omfatter oppgaver som er nødvendige for å sikre barnets/ungdommens oppvekst, helse og optimale utvikling, og kan ikke reduseres uten at det går ut over barnet/ungdommen.

Barns naturlige utvikling
Barn og unge vil etterhvert som de vokser til oppleve stadig større selvstendighet. Barneombudet har beskrevet dette godt gjennom barnerettighetsplakaten. Dess eldre et barn blir i alder, dess flere retter har en inntil en ved fylte 18 år en fullt ut myndig innbygger. Men også, for å kunne ivareta retten til større selvstendighet øker meromsorgsbehovet for barn og unge. 

Offentlig ansvar
Selvstendigheten til det enkelte barnet er et felles ansvar som ikke alene er foreldrenes. Opplæring gjennom skole og utforming av tilbud rundt barnet og den unge voksne må understøtte at barnet blir 18 år, når foreldreansvaret opphører. 

Dersom meromsorgen ikke dekkes gjennom kommunale og offentlige tjenester, faller i utgangspunktet oppgavene i meromsorgen på foreldre som nærmeste pårørende, noe de må gjøre i tillegg til alle andre oppgaver i en hektisk hverdag.  HBF erfarer at mange kommuner legger for stor vekt på foreldreansvaret istedet for å understøtte barnet og ungdommens behov for å bli selvstendig og voksen. 

Mer enn pleie
Kommunal kartlegging innebærer ofte såkalte døgnhjul hvor en skal tidsfeste nødvendig pleie av barnet. Meromsorg er langt mer enn pleie. Meromsorg omfatter også koordinering av alle instanser rundt barnet, hvilket innebærer kommunikasjon med og oppfølging av et ofte komplekst apparat. Manglende kommunikasjonslinjer og ulike begrepsbruk medfører at det for de som yter meromsorg blir unødig merarbeid, som og må tas inn i mersomsorgen. 

Barnets beste
Meromsorgen må dekkes opp i en slik grad at det ikke går utover barnets livskvalitet eller muligheter for optimal utvikling. Hvordan meromsorgen skal dekkes opp må løses gjennom dialog mellom foreldrene og det offentlige, i forhold til hva som er hensiktsmessig for barnet og for familien.

Andre relevante sider