Når støtten ikke strekker til

Den nye SIFO-rapporten for UNICEF tegner et tydelig bilde: barnefamilier i Norge er mer økonomisk utsatt enn hushold uten barn, og forskjellene ble forsterket gjennom dyrtiden. Særlig enslige forsørgere opplever dramatisk utrygghet, hvor halvparten rapporterer lav eller svært lav matsikkerhet

Unicef har laget rapport som beskrivet et bilde vi i Norge ikke bør vedkjenne oss om barnefattigdom

Familier med lav inntekt og flere barn har størst risiko for å stå uten nødvendige goder som klær, utstyr og mulighet til å delta i fritidsaktiviteter. Når pengene ikke strekker til, er det barna som merker konsekvensene, i form av kutt i måltider, redusert helse og færre muligheter til deltakelse. Det medfører en fattigdom vi i Norge ikke ønsker å vedkjenne oss. I følge SIFO rapporten og Unicef var det i fjor kun en av fire enslige forsørgere økonomisk trygge. Det er en forverring på 20 prosent siden før dyrtiden. Dette er en betydelig lavere andel økonomisk trygge sammenliknet med barnefamilier med to voksne, og med husholdninger uten barn.

Ekstra utgifter - uten ekstra støtte

For familier med funksjonshemmede eller alvorlig syke barn blir situasjonen enda mer alvorlig. Her er de økonomiske belastningene langt høyere enn i andre hushold: spesialmat, medisiner, hyppigere utskifting av klær og møbler, økte strøm- og oppvarmingskostnader, og dyrt spesialutstyr. Likevel følger ikke trygdeytelser som grunn- og hjelpestønad prisutviklingen ellers i samfunnet. Resultatet er at støtten blir mindre verdt for hvert år, samtidig som utgiftene øker.

Dette er ikke bare et norsk problem. Den britiske rapporten The Cost of Caring 2025 fra Family Fund viser at 44 % av familier med funksjonshemmede barn mangler inntekt til å dekke daglige utgifter, selv med trygdeytelser. Over 80 % har ikke råd til å erstatte essensielle ting som seng eller vaskemaskin, og mer enn hver andre forelder hopper over måltider for å sikre at barna får mat

Rapporten viser også at bare 7 % av foreldrene får jobbet så mye de ønsker, fordi omfattende omsorgsoppgaver gjør det umulig å kombinere med arbeid.

Også i Norge vet vi at arbeid ikke alltid er en løsning, nettopp fordi omsorgsbehovene er store og kontinuerlige. Tilbudet fra det offentlige er for lite. Familier med de største omsorgsoppgavene ender derfor alt for ofte utenfor arbeidslivet, med de økonomiske konsekvenser det medfører.

Barna rammes dobbelt

SIFO peker på at foreldre ofte prioriterer barnas behov foran egne, men når økonomien ikke strekker til, er det også barna som blir rammet. Family Fund bekrefter dette: 68 % av foreldrene rapporterer at økonomien går ut over barnas helse, utvikling og utdanning

Regjeringen har et ansvar

Dette handler ikke bare om enkeltfamilier som «må lære seg å prioritere». Det handler om et system som ikke fanger opp de reelle kostnadene ved å ha barn med funksjonsnedsettelser. Når grunn- og hjelpestønad ikke reguleres i takt med prisveksten, blir det i realiteten en nedbygging av velferdsordningene.

Her har regjeringen et særskilt ansvar. Det må tas politiske grep for å sikre at trygdeytelser og støtteordninger faktisk gir familier mulighet til å dekke grunnleggende behov. Ingen foreldre skal måtte velge mellom varme, mat eller medisiner for barnet sitt. Ingen barn skal vokse opp i dobbel fattigdom, både i økonomi og helse. Vi forventer at regjeringen som velges ved stortingsvalget sikrer et reelt løft i både grunn- og hjelpestønad, samt finner ordninger slik at barnefamilier med meromsorg ikke blir dobbelt tapere.