Er du i jobb har du rett på omsorgsdager for barn mellom 0-12 år. Har du et barn med særskilte behov, kan du også få utvidet rett til og med kalenderåret barnet fyller 18 år. 1. januar 2023 endres regelverket. Hva betyr dette for deg?
Det er slik at folketrygden, eller NAV om du vil, sikrer inntekten din om du har sykt barn eller må ta deg fri fra arbeid for å kunne yte nødvendig omsorg for barn. Mest kjent som "sykt barn dager", men også gjeldene for barn med funksjonshemming og ulike andre tilstander.
Ved nyttår 2023 endres reglene
Fra og med 1. januar 2023 trer nye regler i kraft. Dette har stor betydning for våre medlemmer og meromsorgsfamilier over hele landet.
Flere kan få utvidet antall dager
Det er slik at en med barn som har særskilte behov kan ha rett til flere omsorgsdager. Dette gjelder når NAV vurderer at det er åpenbart at barnets kroniske eller langvarige sykdom eller funksjonshemming medfører en markert høyere risiko for fravær fra arbeidet for å ta seg av barnet. Denne retten varer ut kalenderåret barnet fyller 18 år. Uten slikt vedtak fra NAV opphører retten til omsorgsdager ved fylte 12 år. Det tas bort en forskrift som listet diagnoser på tilstander som ga slik rett, noe som utvider gruppen familier som kan få slikt vedtak. Eksempler på det vil være såkalte usynlige funksjonshemminger eller spiseforstyrrelser oa som tidligere falt utenfor. Nå vurderes de innenfor. Vi i HBF ser frem til god dialog med NAV om hva som skal til for å få rett til utvidet antall dager. Det da vi vet, med skoa på, hvordan meromsorgen går ut over arbeidsdagen og behov for gode ordninger.
Drøftingsplikt om fleksibelt uttak
En annen positiv endring er at arbeidsgiver nå pålegges å drøfte med de tillitsvalgte om muligheten for fleksibelt uttak av omsorgsdagene. Dette da mange opplever at nødvendig kortvarig fravær tidligere teller som en hel dag. Eksemplet departementet selv beskriver er ved kortvarig fravær på grunn av lege-, tannlege og annen oppfølging av barnet. Dersom det er mulig, bør det legges til rette for at det kan tas ut graderte dager, slik at en i stedet for å ta en hel dag ved en avtale, kun tar fraværet i timer. Dette er utmerket for våre medlemmer, da mange opplever kortvarige men nødvendige møter som bare tar deler av arbeidsdagen. Det kan i tillegg til lege oa. være ansvarsgruppemøter, samarbeidsmøter mm. Vi i HBF legger til grunn departementets ordlyd når de fremmet endringsforslaget til Stortinget og mener derfor at en normativt bør innføre at omsorgsdager inkluderer alle møter som foreldre er med på i arbeidstiden.
Ut kalenderåret ved 18 år
Regelverket er også slik at retten til utvidede dager gjelder ut kalenderåret barnet fyller 18 år. Det betyr at foreldre til ungdom til en som fyller 18 i januar 2023 likevel har full mulighet til ekstra omsorgsdager ut 2023. Kvoten følger kalenderåret og blir ikke avkortet ut i fra fødselsdato. For de fleste vil det være en åpenbar fordel, med unntak av de som har barn født sent på året. Vi i HBF får henvendelser fra arbeidsgivere som ikke kjenner til denne retten og ikke alle lønns- og personalsystemer er tilpasset regelverket. Vi er derfor glade for at det denne gangen står tydelig i Stortingsproposisjonen at retten gjelder ut kalenderåret.
Mer fleksibilitet ved delt omsorg
Omsorgsdagene er i utgangspunktet fordelt likestilt mellom foreldrene. Dette har vært utfordende når barnet har delt omsorg og vi i HBF erfarer at mange barn har foreldre med stort sett eneomsorg, men samværsavte mellom foreldrene. Nå er det åpnet for forenklinger som gjør at en ikke lengre tar utgangspunkt i samværsavtalen. Dette gir økt fleksibilitet, da en ved delt omsorg og samvær i helg kan ha mindre behov for uttak av omsorgsdager og kan overføre de til den andre forelder av barnet. Likeså om barnet blir sykt under helgeopphold og det faller seg naturlig at barnet blir igjen ekstra dager ut over samværsavtalen. Dette er også en god endring, da en her tar utgangspunkt i hva som er barnets beste og forenkler byråkratiet.
Enklere for freelancere og selvstendig næringsdrivende
Tidligere måtte freelancere og selvstendig næringsdrivende sende inn legerklæring for å få dekke fravær. Dette er det nå endret, slik at det for de tre første fraværsdagene ved hvert enkeltfravær. Fra nyttår av et det slutt på det. Det er tilstrekkelig med egenmelding, som både er enklere for den som jobber og legestanden, ikke minst. HBF applauderer alle forenklinger som gjør hverdagen enklere. Dette er også bra med tanke på at fravær ved omsorgsdager også kan gå til aktiviteter som det vil vært umulig å få legeerklæring på. Eksempelvis oppfølgingsmøter, time til ortopedisk verksted og den utømmelige lista med ulike avtaler en har i meromsorgen.
Forholdet omsorgsdager / pleiepenger
Departementet skriver at noen foreldre vil fylle vilkårene både for rett til pleiepenger og for rett til utvidet kvote med omsorgspenger, men dette gjelder ikke alle, da vilkårene for disse stønadsordningene er forskjellige. For rett til pleiepenger kreves at barnet har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie, men ikke at dette behovet skyldes en kronisk tilstand.
Departementet mener imidlertid at det også for arbeidsgivere er bedre at de ansatte er omfattet av en ordning som gir opp til ti dager mer fravær per år, enn en ordning som kan gi 100 pst. fravær over lang tid. For foreldrene er omsorgspenger dessuten en mindre byråkratisk ytelse, fordi det ikke er krav om legeerklæring fra spesialisthelsetjenesten for å få rett til ytelsen. Beregningsgrunnlag og utmåling er imidlertid den samme for de to ytelsene.
