Hver dag opplever barn med nedsatt funksjonsevne utenforskap. Vi er ekstremt glade for at NRK Super og Redd Barna har felles fokus på inkludering i skolen. Dette er utmerket og vi vil i samme anledning gjøre kjent noen tillegg. Både hva gjelder skolekjøring og tilbud før og etter skoletid. Fordi skolen handler om mer enn bare undervisningstiden.
Skolen er langt mer enn undervisning
Utenforskapet dannes både på grunn av manglende tilrettelegging av skolens arealer, men den kanskje største barrieren ligger i kultur og hvordan samfunnet ser på funksjonshemming. Barn og unge med ulike funksjonshemminger trenger ofte tilrettelegging i hverdagen. Det skaper segregering over tid.
Forskerene Jan Tøssebro og Christian Wendelborg ved NTNU mener samfunnet ikke ivaretar idealet om barn med funksjonshemninger skale inkluderes med jevnaldrende. I virkeligheten blir de satt mer utenfor jo eldre de blir. Idealet om inkludering har svinner i takt med det økte prestasjonspresset i skolen og skaper utenforskap (Forskning 2016).
Vaffelpedagogikk med fokus på kos og ikke opplæring
Dess eldre barna blir, dess mer segregert blir tilbudet og læreplansmål tas bort. Skolen og samfunnet har ikke forventning om at barna kan prestere og mange utdannes direkte til varig uføretrygd i stedet for å bli sett på som en ressurs. Dermed blir det fort et særtilbud om bollebaking eller hva vi i Handikappede barns foreldreforening omtaler som vaffelpedagogikk. Barna og de unges opplevelse av skole blir da et sted å være når foreldre er på jobb eller trenger "fri" fra meromsorgen. Da er det ikke opplæring, det er oppbevaring.
Inkluderende skole mer enn festtaler
Handikappede barns foreldreforening er opptatt av en systematisk endring av hva som skal til for å få til inkluderende praksis. Redd barnas filmer er gode og viser reelle situasjoner fra skolehverdagen. Den ene viser hvordan våre barn ikke tar del i et av årets høydepunkt - hvor skolen skal på skidag på grunn av funksjonsnedsettelse plasseres en i et alternativt opplegg, definitivt ikke på ski.
Den andre, skoleballet forteller klart hvordan ungdom ikke får lov til å være ungdom på grunn av at voksne setter begresninger. Begge er supergode og må sees om og om igjen. For å minnes på at god inkludering ligger i kultur og holdninger.
Til og fra
Opplæringsloven gjør også at barn og unge med funksjonsnedsettelser har rett på skyss til og fra skole. Dette gjør at disse barna mister mye av den skolehverdagen andre barn deltar i til det daglige. Handikappede barns foreldreforening har over lang tid avdekket avvik i skoleskyss over hele landet. Transport som ikke fungerer, både med hente- og ventetid. Dårlig kvalitet gjør noe med elevens evne til å lære. Det er skolens og det offentliges ansvar å se til at skoleskyssen er god og du kan se Maj Lehn fortelle om hvordan systemet ikke fungerer for sin datter i videoen under. Det er stor skam at det går ut over barna som er de mest sårbare sier hun.
Skal vi gjøre noe med inkludering i samfunnet, må vi sette av tilstrekkelig ressurser til at tilbudet fungerer etter hensikten.
Tvinges til å sitte igjen
I skolen er det lov å bruke igjensitting som reaksjon på elever som oppfører seg dårlig. Å sitte igjen er heldigvis ikke noe som er en vanlig brukt reaksjon i norsk skole, da straffbasert pedagogikk i liten grad er den del av det norske skolevesen. Derimot er det faktisk svært vanlig for barn med nedsatt funksjonsevne.
Handikappede barns foreldreforening har avdekket at svært mange barn og unge både må møte tidlig før skolestart på grunn av skoleskyss. I tillegg må de sitte igjen for å vente på transport hjem etter at skoleklokken ringer ut.
Våre barn er ofte i en situasjon hvor det ikke er forsvarlig å la de være alene uten tilsyn. Tilbud om skolefridtidsordning (SFO) er en lovfestet rett for alle barn i 1.-4. trinn. Barn med funksjonshemming kan få et tilbud i 5.-7. trinn, men ikke alle har utbytte av det. I praksis er de da nødt å sitte igjen med elever som er yngre.
På ungdomsskole og videregående skole er det ikke slik anledning etter opplæringsloven. Likevel har mange kommuner og fylker en praksis hvor ungdom plasseres på grupperom for å vente, eller i realiteten sitte igjen. Disse ungdommene kan heller ikke fritt dra ut andre steder, som ordinær ungdom. Dermed tvinges de til å være på skolen og sitte igjen, ikke som ordensstraff, men på grunn av sin funksjonshemming.
Ungdomstid - du slette tid
Dess elde en ungdom blir, dess større forventinger har samfunnet til den unge. Likefullt dess eldre en blir, dess mer selvstendig blir en. Vi i Handikappede barns foreldreforening har selv vært ungdom og vet hva som foregår i tiden mellom skoleslutt og til middagen er klar hjemme. Mye av det ungdommen gjør i det tidsvinduet med venner og andre er med på å definere hvem en blir som voksen. Våre barn fratas denne muligheten, på grunn av systemet og kulturen. Skal vi ha en god inkluderende skole, må vi også la våre barn få muligheten til å være ungdom og erfare selv, på godt og vondt.
Lang veg å gå
Inkludering i praksis betyr at en er nødt å bryte barrierene. En er nødt å ta et blikk utenfra og inn. Handikappede barns foreldreforening har eksistert i 35 år og har lang erfaring i å bistå skoler og nærmiljø i å få til gode praksiser. Nøl ikke med å kontakte oss, vi har et aktivt hovedstyre og lokallag som gjerne snakker med dere. Vi anbefaler Redd Barnas skoleopplegg på det sterkeste og ser frem til å se effekten av dette i skolen. Funksjonshemming skal ikke være en legitim grunn til diskriminering. Lytt til oss og vi finner veien sammen. Kontaktskjema og informasjon om tillitsvalgte finnes på vår nettside.
