Karl Haakon Sævold
Nestleder i Handikappede Barns Foreldreforening, Karl Haakon Sævold reagerer på Robert Steens kommentarer gjengitt i dagens Dagsavis. På facebook skriver han:
Overrasket, og kunne selvsagt brukt noe sterkere begreper, over byråd Robert Steens kommentarer til Sanaa-saken. I følge Steen kan ikke bydelen alltid «gi innbyggerne det de ønsker».
Det er grunn til å minne om Dagsavisens solide og grundige beskrivelse tidligere i uken https://bit.ly/2HPPckc.
Det fremgår altså tydelig at det ikke dreier seg om overdådige eller kravstore «ønsker», men om anbefalinger fra spesialisthelsetjenesten. Legeteamet på OUS Ullevål beskriver et behov på 24 timer tilsyn og avlastning. Bydelen har fattet vedtak om 12 timer BPA (brukerstyrt personlig assistanse) og plass i barnehage.
Les hvordan saken beskrives av fagfolk på området https://bit.ly/3bVDdQ6.
Og les gjerne Bente R. Gravklevs kommentar https://bit.ly/32jXtXq, der det blant annet minnes om at Sanaas og familiens situasjon ikke er helt enestående og uvanlig. Det er for mange lignende saker. Bare de par siste ukene har vi blitt kjent med flere saker.
Når foreldrene i tillegg gir beskrivelser som at «søkeprosessen har vært helt forferdelig» og at «møtet med bydelen har vært et helvete», så bør det gi grunn til både alvorlig ettertanke og konkret handling.
Det er godt kjent og beskrevet at utfordringen for familier og pårørende ofte er knyttet til kampen mot hjelpeapparat og kommuners og bydelers saksbehandling. I alle slike saker er det nødvendig med god og konstruktiv dialog mellom tjenestemottakere og tjenesteytere. De gode løsningene må finnes sammen og i samarbeid. Tjenestene må ha en kvalitet som ikke skaper uro og engstelse. I Sanaa-saken beskriver foreldrene at møtene med bydelen gjør de redde og motløse.
Steen viser i intervjuet videre til gjennomgangen Oslo kommune skal foreta om hvordan BPA-ordningen praktiseres i bydelene samt til den pågående statlige BPA-utredningen https://bit.ly/2Pe7WOy.
Det at det pågår utredninger, nettopp fordi det er en erkjennelse av at BPA-ordningen ikke nødvendigvis fungerer etter intensjonen, er imidlertid ingen hindring for at det handles rett og treffes riktige beslutninger og fattes gode vedtak i mellomtiden. I Sanaas tilfelle handler det jo i høyeste grad om en alvorlig situasjon som er her og nå. Det er nå det haster med tilstrekkelig bistand og assistanse. Da er det liten glede i å vente på oversikter, gjennomganger og utredninger som leveres frem i tid.
I byrådsplattformen til byrådet Robert Steen er en del av, heter det blant annet:
«Oslo kommune skal sikre et trygt velferdstilbud til alle innbyggerne… Vi skal videreutvikle tjenestene for å møte innbyggernes behov… Oslo kommune skal spille på lag med alle innbyggerne i hele byen… I Oslo skal alle barn ha en god oppvekst… I Oslo skal alle møte tjenester som tar utgangspunkt i deres behov… Innbyggerne skal møte sømløse tjenester som tar utgangspunkt i deres behov og ressurser. Det skal være enkelt å møte kommunen… Medarbeidernes tid skal i størst mulig grad brukes til å hjelpe innbyggerne… Byrådet vil at folk skal få rask og riktig hjelp etter behov. Kommunen skal koordinere seg for innbyggeren. Folk skal spørres om hva som er viktig for dem… For at innbyggerne skal få hjelp til å leve gode meningsfulle liv, trengs det samarbeid bygget på tillit og relasjon…» og i tillegg:
«Byrådet legger FNs barnekonvensjon til grunn for sitt arbeid.»
«Byrådet legger konvensjonen om rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser til grunn for kommunens arbeid.»
Det handler om likeverd, likestilling, inkludering og deltakelse – for alle.
Det må også gjelde for Sanaa (2) og familien og for de mange som er avhengige av velfungerende velferdstjenester som møter deg med tillit, interesse, respekt og søken etter gode løsninger som utvikles i samarbeid.
