SAS setter grenser - for barna våre

SAS har nylig annonsert at de nå faser inn nye fly av typen Embraer 195 i Norge. Det fremstilles som et løft for komfort og miljø. Men for mange av våre medlemmer i Handikappede Barns Foreldreforening (HBF) betyr det én ting: barnet deres får ikke bli med.

For disse flyene har en fast, ikke-forhandlingsbar grense: maksimalt 80 kilo for elektriske rullestoler. Det er langt under vekten på de fleste rullestoler brukt av barn og unge med store funksjonsnedsettelser. Og det er helt unødvendig.

KLM - som flyr med samme flytype - tillater rullestoler opp til 149 kilo. De har tatt høyde for behovene til personer med nedsatt funksjonsevne og tilpasset rutiner og løsninger deretter. SAS derimot? De setter en kunstig grense som i praksis utelukker en hel gruppe mennesker fra å bruke fly.

Det er dypt urimelig!

Dette handler ikke om detaljer i flyteknikk. Det handler om vilje. Vilje til å inkludere. Vilje til å se hele befolkningen - ikke bare de som går på to bein og bærer bagasje med hjul, ikke strøm.

Foreldrene i HBF vet hvor mye som skal til for å få barn med store funksjonsnedsettelser ut av huset, ut i samfunnet, ut i verden. Vi jobber hver dag med å gi barna våre like muligheter. Men når SAS sier at «flyet vårt har dessverre ikke plass til deres barn», da er det ikke vi som begrenser dem - det er selskapet selv.

Og vi spør: Hvordan kan det være greit?

Skal vi ha et moderne transportsystem, må det være for alle. Ikke bare de med kabinkoffert.

SAS må:

Se på hva andre selskaper får til – og gjøre det samme.
Lytte til brukerne og våre erfaringer.
Justere praksis - ikke barnas frihet.

Dette er ikke et spørsmål om luksus. Det handler om retten til å reise, retten til å delta, retten til å være en del av samfunnet - på like vilkår.

Vi har derfor i dag, sendt dere et brev - hvor vi ber dere endre praksis og gjøre en forskjell for våre medlemmer og alle med behov for stor rullestol på reise.

Vi forventer mer av et nordisk flaggselskap.