Foreldre til barn med særskilte behov har etter opplæringsloven et SFO tilbud fra 1-7. trinn, mens andre kun har et tilbud fra 1-4. trinn. Kommunene avgjør selv ev egenbetaling for SFO tilbudet, også 5-7. trinn. I og med at tilbudet 5-7. trinn kun er for barn med særskilte behov, vil foreldrebetaling for dette tilbudet i praksis være en særskatt påført kommunen grunnet barnets funksjonsnedsettelse.
Frivillig? Skoleåret 2017/18 er det nasjonalt 1715 barn i 5-7. trinn som benytter seg av et SFO tilbud. Av disse er det vel 2/3 som har full plass. Ordinær SFO er et frivillig tilbud, mens for familier som benytter seg av 5-7 SFO, er tilbudet nødvendig for å stå i jobb. I en forskningsrapport fra (Wendelborg 2006) heter det:
…mange barn med funksjonsnedsettelser utvikler mindre selvstendighet og er ikke like selvhjulpne som sine jevnaldringer uten tydelige funksjonsvansker. Disse barna har dermed ikke mulighet til å gå hjem selv, låse seg inn og lage seg mat. Dette betyr at familier med barn med funksjonsnedsettelser får utgifter som øvrige familier kan prioritere bort.
Barnas tilsynsbehov gjennom dagen gjør at foreldre må ha et SFO tilbud om de skal kunne stå i (full) jobb. Alternativet vil være redusert yrkesdeltagelse, med de negative konsekvenser det måtte medføre for familiene.
Særskatt på 80 tusen Wendelborg (2006) indikerer at stadig færre barn benytter seg av SFO tilbudet, og legger noe av årsaken på økende foreldrebetaling over tid. Foreldrebetalingen for SFO øker mer enn andre sammenlignbare tjenester (barnehageplass) og prisutviklingen i samfunnet ellers (KPI). SSB publiserte i 2017 statistikk som viser at SFO egenbetaling øker omlag dobbelt så mye som KPI over tid.
Det medfører at det blant 1. klassingene i det ordinære tilbudet er litt over halvparten som har fulltids SFO, synker dette til 12 prosent for 4. klassingene. Økte kostnader for familiene sammen med barnas selvhjulpenhet ut i fra alder, omsorg ytt av søsken, naboer og øvrig nettverk gjør at relativt få elever er i det ordinære SFO tilbudet ut 4. trinn. Den gjennomsnittlige familieutgiften til SFO avtar dermed gradvis fra 1-4. trinn.
Derimot, for barn med særskilte behov (som utgjør 0,9 prosent av samlet elevmasse), er det stor andel av disse som har behov for et heltids tilbud. Det foreligger ikke en samlet oversikt over kommuner som krever egenbetaling for denne gruppen, men ut fra HBFs medlemsmasse anslår en at ca halvparten av kommunene med SFO 5-7. trinn gjør det. Legger en til grunn gjennomsnittlig egenbetaling for SFO til disse, påfører disse kommunene i dag en særskatt på ca 80.ooo,- per barn grunnet deres særskilte behov.
Grafisk fremstilling av Egenbetaling SFO
Nær halvparten av kommunene uten tilbud Kommunene plikter etter opplæringsloven å ha et SFO tilbud til barn med særskilte behov 1-7. trinn. Likevel finner beretter tallgrunnlaget fra Utdanningsdirektoratet (GSI) at hele 181 av landets 426 kommuner ikke har barn i et SFO tilbud utover det ordinære 1-4. trinn. I tillegg er det svært mange kommuner med få (1-2) elever i et SFO tilbud 5-7. til tross for at innbyggertallet tilsier høyere antall.
Der det foreligger et behov, men kommunen ikke har tradisjon for å tilby SFO for barn med særskilte behov, bryter kommunen loven. Kommunen kan i samråd med aktuelle foreldre finne andre løsninger, eksempelvis tilsyn i eget hjem, avlastning lignende annet etter helse- og omsorgstjenesteloven. I så fall som en tjeneste uten egenbetaling.
Storbyene best De ti største kommunene i landet har et storby nettverk i KS. Dette omtales som ASSS-nettverket. Høsten 2017 arbeidet HBF med flere andre brukerorganisasjoner med å få endret politisk at egenbetaling 5-7. trinn skal bort. Politisk behandling i Bergen, Stavanger og Kristiansand har gitt resultater og enten er egenbetaling opphørt eller en er i ferd med å avvikle denne for disse tre storbyene. Fra før var også Oslo, Tromsø og Trondheim uten egenbetaling for barn med særskilte behov.
Blant de mindre kommunene er det relativt sett færre som får et tilbud om SFO 5-7. trinn. Det kan neppe forklares i at det er en lavere andel barn med særskilte behov i småkommuner, all tid det statistisk sett er like stor sannsynlighet for at det fødes et barn med særskilte behov i en småkommune som i en stor. Forklaringen av lavere tilbud i mindre kommuner antas dermed å være ulik kultur og tradisjon.
SFO andel 5-7 trinn for storbyer ASSS
Kilder: Myklatun (2017) Høyere prisvekst for SFO enn for barnehage, SSB publisert 12.11.2017 Utdanningsdirektoratet (2017) Grunnskolens informasjonssystem publisert 14.12.2017 Wendelborg C (2006) Frivillig skolefritidsordning? En undersøkelse blant foreldre til barn med særskilt tilrettelegging i SFO – Nord-Trøndelagsforskning
