Pleiepenger og grunnstønad. Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget skal i forbindelse med satsbudsjettet fremme lovforslag med nødvendige endringer for neste år. I den anledning er det komitehøring, hvor HBF selvsagt deltar.
Tre minutter taletid for Stortingskomiteen gjør at en må prioritere og for oss var det åpenbart å løfte frem, 1) Pleiepengeordningen og 2) Forenkling av grunnstønad. Her følger manuset til innlegget fra Elin Langdahl, leder i HBF:
Pleiepenger HBF har mange medlemmer som faller inn under pleiepengeordningen. Etter nytt regelverk venter nå mange av disse foreldrene med å søke pleiepenger, de vil spare tidskvoten, og i fravær av dette mottar noen av dem andre trygdeytelser, eller blir sykmeldte. Stortingsflertallet var for en utvidelse av ordningen, med større muligheter til graderte pleiepenger. Dette innebærer at pleiepenger avkortes for den tiden barnet får et annet kommunalt tilbud, oppad begrenset til normalarbeidsuka på 37,5 timer.Foreldre til handikappede barn med et alvorlig pleiebehov har gjerne ustabile situasjoner, hvor det er uklart om barnet kan benytte seg av et kommunalt dagtilbud, enten fullt eller delvis. For mange av disse foreldrene er ordningen som nå er innført, ensbetydende med betydelig inntektsbortfall, da det viser seg at graderingsreglene tolkes svært strengt av NAV, og færre har opplevd å få innvilget graderte pleiepenger. NAV har informert enkelte om at tilsyn ut over 3,75 timer på en dag fører til trekk i pleiepenger tilsvarende en hel arbeidsdag (20%), noe som ikke er korrekt, da graderingen baseres på det totale tilsynet i løpet av en uke. I en uttalelse fra NAV sier de også: Det er slik at det kun er antall timer hvor barnet er i en tilsynsordning som det tas hensyn til ved gradering av pleiepenger. Andre forhold som kan begrense muligheten for å være i arbeid når barnet er i tilsynsordning, vil det ikke bli tatt hensyn til, f.eks. behov for at omsorgspersonen er i beredskap, reisevei e.l. Flere av våre medlemmer har en meromsorg som gjør at de står i konstant beredskap, og denne meromsorgen 24/7 umuliggjør arbeidsdeltakelse.Familier som har barn med progredierende lidelser har også mistet vernet de hadde i gammelt lovverk. Det er fortsatt satt en tidskvote for hvor lenge barna kan være syke med inntektserstatning. Sammen med de nye strenge graderingsreglene skaper dette alvorlige økonomiske problemer når det kuttes i pleiepenger uavhengig av om foreldrene faktisk kan jobbe. Grunnstønad HBF er en diagnoseuavhengig interesseorganisasjon. Vi er positive til at regjeringen ønsker en utvidelse av ordningen og erkjenner at hyperaktive barn kan ha større slitasje av tekstiler enn andre barn. Unaturlig høy slitasje og merforbruk grunnet funksjonsnedsettelsen er imidlertid ikke ukjent uansett diagnose. Vi har familier med autister som river i stykker klærne sine, vi har familier med spastiske barn som har punktslitasje på klær på grunn av festesystemer på rullestolen, og vi har barn med slimproblematikk og sondemat som har ekstra klesslitasje på grunn av oppkast. Vi vil i denne sammenheng derfor be om at Stortinget vurderer å innføre grunnstønad sats 1 til alle med funksjonsnedsettelse hvor slitasjen er ekstraordinær.
For våre medlemmer er det viktig å ha trygghet i inntektssikring og at yrkesdeltagelsen kan opprettholdes gjennom barnets oppvekst. Skal det fungere, må graderingsordningen fungere for de mest pleietrengende barna og tidsbegrensningen må fjernes. Det for å sikre at mor eller far ikke blir ufrivillig flyttet over på andre ytelser og mister arbeidslivstilknytningen. Inkluderingsdugnaden stiller også krav om tilrettelegging for familier med barn med nedsatt funksjonsevne.
