Sterk økning i antall barn med pleiepenger

Pleiepenger er en ordning hvor foreldre til barn med sykdom og funksjonshemming mottar ytelse gjennom folketrygden som inntektssikring. Dette er en viktig ordning. Nylig har NAV publisert første offisielle statistikk om pleiepenger. Den viser en stor økning i pleiepenger etter at ordningen ble endret. Samtidig har norske kommuner fått dårligere råd.

Mens det tidligere var relativt få som fikk pleiepenger, er det i dag en økning av antall barn som mottar dette på grunn av deres tilstand. Pleiepenger er veldig enkelt forklart, en utvidelse av sykt barn dager, som krever attest fra spesialisthelsetjenesten og som må godkjennes av NAV før en får pengene utbetalt. Ordningen gjelder fra barnet er 0-18 år og ved fylte 18 år vil normalt pleiepenger opphøre. Pleiepengeaksjonen som ga resultater Foreldre som måtte ta fri og tre til sides i arbeidslivet på grunn av barnas sykdom var, og er fremdeles en utfordring. Syke og funksjonshemmede barn som trenger helseoppfølging er ikke grunnlag for sykemelding til foreldre. Likefullt er det en foreldreplikt å følge opp barna. Pleiepengeaksjonen startet opprinnelig som en facebookgruppe og var forløperen til det som i dag er Løvemammaene. En sterk og tydelig organisasjon som altså har sin opprinnelse arbeidet med å endre og utvide pleiepengeordningen. Før var det kun noen få som kunne motta pleiepenger, mens det nå er en alminnelig rettighet så fremt foreldre har inntekt og fyller de utvidede vilkårene. Især er denne endringen viktig for foreldre til barn med barnekreft, premature barn og ungdom med såkalte "usynlige funksjonshemminger". Det har vært en signifikant økning i antall barn som fyller vilkårene med nevrodivergente tilstander og spiseforstyrrelser, hvor nærståendes bidrag i den daglige omsorgen er viktig.

Formidabel vekst på statsbudsjettet

Mens det tidligere var ca 1 prosent av barna som fikk vedtak om pleiepenger, er det i dag nær 2,5 prosent. Dette skyldes neppe at barna er blitt mere syke, men at ordningen er mer kjent og at flere tilstander nå kvalifiserer I tillegg til at det er flere barn som nå får pleiepenger, er det også i snitt lengre perioder en får innvilget. Den samlede utgiftsveksten for statsbudsjettet er dermed mer enn økningen på 150 prosent som fremgår av tabellen under. Tabellen er basert på NAVs statistikk og SSBs oversikt av personer 0-17 år per fylke. I sær Innlandet utmerker seg med lavt antall pleiepenger, hvor de ligger på 2,02 prosent mot Vestfold (2,82) og Trøndelag (2,76).

Andel av barn 0-17 år med pleiepenger av alle barn	2018	2019	2020	2021	2022	2023	2024
I alt	0,94%	1,12%	1,19%	1,33%	1,65%	2,07%	2,46%
Østfold	0,90%	1,02%	1,04%	1,29%	1,61%	2,11%	2,50%
Akershus	0,88%	1,03%	1,14%	1,12%	1,44%	1,91%	2,34%
Oslo	1,14%	1,26%	1,39%	1,43%	1,71%	2,17%	2,56%
Innlandet	0,88%	1,04%	1,03%	1,31%	1,52%	1,77%	2,02%
Buskerud	0,94%	1,17%	1,22%	1,22%	1,62%	1,98%	2,23%
Vestfold	0,99%	1,16%	1,35%	1,51%	1,90%	2,29%	2,82%
Telemark	0,79%	1,00%	1,23%	1,40%	1,70%	2,03%	2,47%
Agder	0,77%	1,05%	1,01%	1,25%	1,62%	2,01%	2,28%
Rogaland	1,10%	1,18%	1,27%	1,37%	1,74%	2,15%	2,45%
Vestland	0,72%	0,93%	1,00%	1,21%	1,50%	1,93%	2,39%
Møre og Romsdal	0,98%	1,32%	1,35%	1,47%	1,80%	2,19%	2,61%
Trøndelag	1,06%	1,33%	1,25%	1,50%	1,83%	2,29%	2,76%
Nordland	0,94%	1,12%	1,17%	1,42%	1,73%	2,10%	2,38%
Troms	0,96%	1,05%	1,18%	1,22%	1,65%	2,22%	2,69%
Finnmark	0,67%	0,99%	0,93%	1,33%	1,58%	1,85%	2,49%

Økningen blir enda større om en ser på det gjennomsnittlige antall dager familiene i snitt har innvilget pleiepenger.

Gjennomsnittling antall dager pleiepenger	2018	2019	2020	2021	2022	2023	2024
Antall dager i snitt	57,5	54,8	74	83,8	83,3	71,3	75,3

Dette betyr i klartekst at med økning i antall dager og flere som får pleiepenger, at ordningen fungerer godt for flere. Samtidig er det den posten i statsbudsjettet som vokser raskest fra år til år. Dette er vel anvendte penger som gjør at folk kan stå i jobb i større grad enn før.

Vegen videre På vegne av Arbeids og inkluderingsdepartementet gjennomført Oxford Research i 2023 en evaluering av pleiepengeordningen. Noe av konklusjonen fra den gang var at den nye innretningen av pleiepengeordningen har fungert som tiltenkt og bidratt til en mer relevant og treffsikker ordning. Den er samlet sett mer dekkende og ser ut til å ha færre uintenderte negative bieffekter. Med andre ord, ordningen er treffsikker og bør fortsette, som vi i HBF mener er viktig. Likevel, det er en liten malurt i begeret. Det fremkommer at kommunene, som har hovedansvaret for gode tjenester til innbyggere i større grad velger å holde igjen. I rapporten er det å lese at enkelte kommuner velger å unnlate å innvilge andre tjenester når foreldre kan få pleiepenger. Det betyr at en får en gradvis flytting av ansvar fra kommunens sørge for ansvar til at folketrygden skal ta kostnaden. Det er derfor viktig at det settes fokus på at norske kommuner ikke kan unnlate å innvilge tjenster, men faktisk gjennomføre de i riktig omfang.

Fokus på riktige vedtak Maktforholdet mellom familier og kommunene som skal innvilge tjenester er per default skjevt. Det er kommunen som har definisjonsmakta og om familiene ønsker seg mer, blir de fort møtt med at det er ikke mer midler. Det er selvsagt ikke byråkratenes feil, de peker på de folkevalgte og svært få enkeltfamilier orker å stå i den kampen. Noe som igjen medfører at en bøyer av. Forventningsavklaring kaller enkelte det, samtidig som det er noe umusikalsk når norske kommuner velger å dytte finansieringen av familienes sårt trengte tjenester til annet hold. Nå ved å stille krav om at foreldre har utnyttet pleiepenger fullt ut før de får tilbud om andre kommunale tjenester. Det er misforstått politikk. Det må være fokus på riktige og rause nok vedtak fra dag en. Vedtak som lar seg gjennomføre, i stedet for at en får vedtak om avlastning og blir plassert i ny kø med ventetid. Riktige vedtak må, om en følger lovverket være i tilstrekkelig omfang (og utførelse) og i tide.