Svakt fra Steen

I Dagsavisen 05.03 setter vår nestleder Karl Haakon Sævold helsebyråd Robert Steen i Oslo på plass. Det er dags for handling og ikke bare tomme ord. HBF erfarer at det ikke har vært endring i tjenestetilbudet til familien etter oppslagene i Dagsavisen. 

I et intervju om Sanaa-saken 22.2 sier byråd Robert Steen at bydelen ikke alltid kan «gi innbyggerne det de ønsker».

I et nytt innlegg 2.3 sier han riktignok at «sakene gjør sterkt inntrykk» og at «vi må se på hvordan BPA-ordningen praktiseres i bydelene i Oslo».

Men bystyret har allerede pålagt byrådet å foreta den gjennomgangen. Det arbeidet er vel i gang?

Det er selvsagt bra at Steen fastslår at alle som har rett til BPA «skal kunne leve et selvstendig liv og delta i samfunnet» og at han erkjenner at «virkeligheten er langt fra det målet».

Løsningen er ikke «å samle erfaringene fra Oslo og overlevere dem til regjeringen».

Nå må byråden selv ta ansvaret for det som skjer i Oslo på hans vakt og sikre at intensjonen med BPA-ordningen følges i praksis. 

I Sanaa-saken har legeteamet beskrevet et behov for 24 timer tilsyn. Bydelen har fattet vedtak om 12 timer BPA og plass i barnehage.

Foreldrene omtaler søkeprosessen som «helt forferdelig», og de forteller at de blir redde og motløse. Da trengs det konkret handling, ikke venting.

Utfordringen for familier er ofte knyttet til møtet med hjelpeapparatet. De gode løsningene må finnes i samarbeid og i dialog.

At det pågår utredninger er ingen hindring for at det handles rett og fattes gode vedtak. I Sanaas tilfelle handler det i høyeste grad om en alvorlig situasjon som er her og nå. Det er nå det haster.

Steen kan søke veiledning i sin egen byrådsplattform der det blant annet heter: «I Oslo skal alle møte tjenester som tar utgangspunkt i deres behov. Det skal være enkelt å møte kommunen.».

I tillegg slås det fast at byrådet legger FNs barnekonvensjon og konvensjonen om rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser til grunn for kommunens arbeid.

Det handler om likeverd, likestilling, inkludering og deltakelse – for alle. Det må også gjelde for Sanaa (2). Og det må gjelde alle som er avhengige av velfungerende velferdstjenester.