top of page
Image by CDC

TILSKUDD OG STØNADER

PLEIEPENGER

Pleiepenger er en ytelse man kan få fra NAV når man har omsorg for barn under 18 år som har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie på grunn av sykdom, skade eller lyte. Ved omsorg for utviklingshemmet person gjelder retten til pleiepenger ut over fylte 18 år ved innleggelse. Begge foreldrene kan få pleiepenger samtidig eller kan bytte på (for eksempel annenhver uke). Det er også mulighet for graderte pleiepenger. Pleiepenger beregnes etter samme regler som når foreldrene selv er syke. De utbetales av folketrygden. Du søker pleiepenger digitalt gjennom NAVs nettsider
https://www.nav.no/familie/sykdom-i-familien/nb/pleiepenger-for-sykt-barn

Hjemmel: Folketrygdloven § 9-10 og 9-11. 

​

​

OMSORGSPENGER 

Omsorgspenger ytes til alle som har varig omsorg for barn under 12 år når barnet er sykt og trenger tilsyn og pleie. Dersom barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet, gjelder retten til og med det året barnet fyller 18 år. Omsorgspenger utbetales av arbeidsgiver, og arbeidsgiver dekker de ti første dagene. Har barnet nedsatt funksjonsevne eller en kronisk sykdom, ytes omsorgspenger opptil 40 dager per kalenderår fordelt mellom foreldrene. Den som mottar omsorgspenger, må ha rett til sykepenger (ordningen er kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste). Omsorgspenger søker du digitalt : https://www.nav.no/familie/sykdom-i-familien/nb/omsorgspenger 
Hjemmel: Folketrygdloven § 9-6. 

​

​

GRUNNSTØNAD

Grunnstønad er kompensasjon for nødvendige ekstrautgifter til bestemte formål ved varig sykdom (mer enn 2 år). Med ekstrautgifter menes enten utgifter som friske barn ikke har, eller større utgifter enn vanlig til formål som friske barn har. Det er en forutsetning at ekstrautgiftene er stadig påløpende, altså ikke engangsutgifter. Eksempler på utgifter som kan utløse grunnstønad:​

​

  • Transport, drift av bil

  • Ekstrautgifter ved bruk av proteser, ortoser etc.

  • Fordyret kosthold ved diett

  • Slitasje på fottøy, klær og sengetøy (for eksempel ved urinlekkasjer, oppkast etc.)

  • Drift av tekniske hjelpemidler

​

Hjemmel: Folketrygdloven §§ 6-1, 6-2 og 6-3.

FORHØYET HJELPESTØNAD

Forhøyet hjelpestønad ytes til familier med barn under 18 år som på grunn av varig sykdom har vesentlig større behov for oppfølging, trening, tilsyn og pleie enn det som kreves for ordinær stønad. Barnets medisinske tilstand må dokumenteres med legeerklæring. Forhøyet hjelpestønad opphører ved fylte 18 år. Ved vurderingen av behov og hvilken sats som skal gis, legges det vekt på:

​​

  • hvor mye den fysiske og psykiske funksjonsevnen er nedsatt

  • hvor omfattende pleieoppgaven og tilsynet er

  • hvor stort behovet for stimulering, opplæring og trening er

  • hvor mye pleieoppgaven binder den som gjør arbeidet

​

Hjemmel: Folketrygdloven § 6-5

OPPLÆRINGSPENGER

Den som har omsorgen for et barn med nedsatt funksjonsevne eller som er langvarig sykt, kan ha rett til opplæringspenger. Det forutsetter at vedkommende er yrkesaktiv, og at inntekten faller bort på grunn av opplæringen. Opplæringen må være nødvendig for å kunne ta seg av og behandle barnet. Opplæringspenger ytes så lenge det er nødvendig av hensyn til barnet, også etter fylte 18 år. Behovet for opplæring vurderes av PP-tjenesten, skole, foreldre, kompetansesentre eller medisinsk institusjon.

 

Hjemmel: Folketrygdloven § 9-13 og Spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a. 

OMSORGSSTØNAD

Omsorgsstønad (tidligere omsorgslønn) kan gis til foreldre som har særlig tyngende omsorgsarbeid for barn med nedsatt funksjonsevne. Ytelsen er ikke økonomisk behovsprøvd og er ikke en reell kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste. Omsorgsarbeidet må foregå i eget hjem. Ordningen er ment for blant annet å styrke barnets muligheter for å bli boende hjemme. Foreldrene har ikke rett til omsorgslønn, og tildeles av kommunen ut fra en helhetsvurdering av tilbudet. Omsorgslønn utløser ikke rettigheter som arbeidstaker (ferie, sykelønn, pensjon) dersom foreldrene kun engasjeres som oppdragtaker for kommunen. Dette praktiseres ulikt.

 

Hjemmel: Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6. 

STØNAD TIL BIL

Det kan gis stønad til bil gjennom folketrygden dersom barnet har en varig funksjonsnedsettelse eller psykisk lidelse som gjør at barnet ikke kan benytte offentlige transportmidler. Det kan også gis stønad til spesialtilpasning av bilen og kjøreopplæring for den som skal kjøre bilen. Dersom det ikke er nødvendig å spesialtilpasse bilen med heis eller rampe for at barnet skal komme inn og ut av bilen, gis det stønad til en vanlig personbil, en såkalt gruppe 1-bil. Stønaden gis i form av et pengetilskudd, og familien må kjøpe en hensiktsmessig bil selv. Dersom bilen må spesialtilpasses med heis eller rampe, gis det et rente- og avdragsfritt lån til en bil i gruppe 2, en såkalt kassebil. Bilen formidles gjennom hjelpemiddelsentralen. Stønad til bil er behovsprøvd med hensyn til inntekt. Når det gis stønad til bil til barn, legges forsørgernes inntekt til grunn. Det kan gis grunnstønad til drift av bil. Dersom det er behov for råd og hjelp ved valg av bil, kan helse- og omsorgstjenesten i kommunen eller NAV Hjelpemiddelsentral kontaktes.

Hjemmel: Folketrygdloven § 10-7h

bottom of page