top of page
Annette Jensen
"Vi i HBF er opptatt av å ta vare på våre medlemmer, og har tatt på oss jobben å være tydelig stemme for meromsorgsfamilier. Vi trenger deg, og du trenger felleskapet vi tilbyr"

Annette Jensen, Leder HBF

Vaffelpedagogikk

Hørt uttrykket før? Ikke, i så fall skal du lære noe nytt. Mange barn med spesialpedagogisk tilbud spiser mye vafler. I stedet for å gi opplæring, brukes mye av skoletiden til matlaging og turer. Ofte under påskudd om omvendt inkludering, at de vanlige barna får lov å bli med på det "artige" barna med funksjonshemming gjør. Det er hva vi kaller vaffelpedagogikk.

Opplæringslov med vaffeloppskriften klar

Ny opplæringslov kom fredag 24. mars, dagen før den store vaffeldagen 25. Mye bra, men også mye som må tas tak i. Ellers blir det laget veldig mye vafler i norsk skole for våre barn. Handikappede barns foreldreforening og mange andre har bidratt i forkant. Skolen er støpejernet for hvem en skal bli, hvor barn og unge er hovedråvaren, blir knadd og eltet av lærere, medelever og foreldre til å bli den beste utgaven av seg selv etter endt skoletid. Rammeverket reguleres i opplæringsloven og fellesnevneren er at en gjennom opplæringen skal utvikles og tilberedes best mulig. De aller fleste barna opplever mestring. Noen av barna er med individuell opplæringsplan, som i praksis betyr spesialpedagogisk undervisning. Slik undervisning er viktig og skal gi barna som ikke har utbytte av den ordinære undervisningen et godt tilbud. Utfordringen er at de blir sendt på kjøkkenet for å lage vafler, mens de andre elevene baker de mest eventyrlige bakverk. Vi må nå sikre at det ikke lengre blir akseptabelt med bare vafler. Skolen skal gi opplæring for alle barn og unge, uansett funksjonsevne.


Flere med yrkesgrupper inn i opplæringen

Regjeringen åpner for at personer som har en universitets- eller høyskoleutdanning som gjør dem særlig egnet til å ivareta behovet til eleven, men som ikke er lærere, kan gi individuelt tilrettelagt opplæring. Dette åpner opp for at også for eksempel verne- og sykepleiere kan fungere som en del av undervisningspersonalet som lærekrefter og ikke støttepersonell. Det er i utgangspunktet positivt, samtidig som det stiller krav om kyndighet i å kunne gi faglig opplæring i de fag elevene skal lære noe om.

Det er også verdt å merke seg at det her stilles krav om universitets- og høyskoleutdanning, slik at godt egnet fagarbeider per dato ikke inngår i morgendagens lærerkollegiet. Derimot vil svært mye av undervisningen i de spesialpedagogiske tilbudene. I utkastet til en sakkyndig vurdering for en tenåring med store behov som skal begynne på ungdomsskolen høsten 2023 heter det:

En pedagog/ spesialpedagog bør ha hovedansvaret for individuell opplæringsplan med tydelige mål som evalueres årlig. Det anbefales at NN får spesialundervisning gitt av spesialpedagog/pedagog tilsvarende 342 årstimer og 532 timer med assistent under veiledning.

Det betyr i klartekst at denne ungdommen skal få undervisning av lærer ca en tredjedel av skoletiden også med ny opplæringslov. I tillegg kan eleven oppleve at det er skolens tilsatte vernepleier som gis det spesialpedagogiske tilbudet fullt ut. Med andre ord; uten læreplanmål, risikerer ungdommen et tilbud med hverdagsmestring, vafler og hyggelige besøk fra de andre elevene.


Våre barn fortjener å være fullverdige elever, med læringspotensiale og mulighet til å utvikle seg på lik linje som andre barn.


Alternativ supplerende kommunikasjon ikke likestilt

Et av punktene det var en del forventning om, er om elever som har behov for alternativ supplerende kommunikasjon (ASK) blir en del av rammeverket. Resultatet er, dessverre, at ASK ikke blir en del av grunnoppskriften for opplæringen - den kommer som tillegg - eller syltetøy og rømme på toppen av vaflene. Disse barna gis ikke rett til tilleggstimer. Det er trist for en elevgruppe som virkelig trenger å få utvikle sitt eget språk:

Departementet meiner at det kan vere gode grunnar til å innføre tilleggstimar for elevar som bruker ASK. Det er likevel fleire spørsmål som må vurderast og greiast nærare ut før det eventuelt blir innført ein slik rett i opplæringslova. Det må mellom anna vurderast om og eventuelt korleis retten skal avgrensast, korleis ein skal få tilstrekkeleg med pedagogisk personale som har kompetanse, og dei økonomiske og administrative konsekvensane.

Vurderingen medfører en videreføring av ASK fra gammel til ny opplæringslov uten styrking. Fraværet av muligheten til å bli forstått og å uttrykke seg, å få et språk gjør noe med elevens opuplæringsmuligheter.


Da blir opplæringen fort et tilbud om å gå turer i nærområdet, eller være maskoter for andre elever uten at det gis et fullverdig opplæringstilbud. I stedet vil våre barn fort bli tatt ut av undervisningen og de andre elevene får lov til å bli med på "hyggelig" aktivitet som belønning og bli med på vaffellaging. Våre barn trenger ikke mere vafler, de trenger opplæring og utvikling. Vafler kan vi fint lage hjemme, og selv om tidspress og meromsorgen på hjemmebane fort betyr posevafler, kan vi fint tåle det. God vaffeldag, 25. mars. Håvard Ravn Ottesen

hro@hbf.no





1 220 visninger0 kommentarer
Wheelchair on the Beach_edited.jpg

SØKER DU ETTER NOEN DU KAN LENE DEG PÅ?

Logopakke-12_edited.png
MELD DEG PÅ VÅRT NYHETSBREV!

Meld deg på nyhetsbrevet slik at du ikke går glipp av viktige saker!

Takk for din påmelding!

Artboard 1.png

Ring Oss

(+47) 24 10 24 00

Send E-post

Besøk Oss

bottom of page