Kjære Nissen: - Høyest av alt ønsker jeg meg venner, deretter ønsker jeg meg en spillkonsoll til å spille med vennene mine. Barn med nedsatt funksjonsevne er som barn flest, de ønsker å utforske, leke og å spille. Men, alt for ofte blir de tilskuere uten å delta. Det må vi få slutt på.
Spillindustrien er større enn tradisjonell sportsindustri. Den er som fritidsaktivitet ikke like anerkjent som barn og unges deltagelse i idrett. Blant folk er det slik at tre av ti spiller digitale spill daglig. Blant barn og unge er andelen enda høyere ifølge Norsk Mediebarometer (2022). Dette er nær like mange som har deltatt i idrettsarrangement i løpet av de to siste årene (en av tre i følge SSB). Selv om man må anta at i forkant av idrettsarrangement er det noe trening, er det mange som gjennomfører dette uten daglig trening. Det er derfor grunn til å hevde at digitale spill er mer alminnelig i dag enn idretten. Hvorfor er det da slik at barn med funksjonsnedsettelser ikke gis like muligheter til å spille?
For noe tid siden skrev NRK saken om Mats, hvor det for foreldrene først etter hans bortgang, gikk opp for de verdien av gamingen hans. I vår virkelige verden var sønnen til forhenværende finansbyråd i Oslo en ung mann med stor funksjonshemming. I den digitale verden var han likestilt. Abled gaming Er det noe en rullestolbruker - i alle fall en med elektrisk - er flink på, er det å bruke joystick. Veien fra å bevege seg i den analoge verden til den digitale er egentlig ikke lang. Det er likevel en god del barrierer på veien. Redskapet eller kontrolleren til spillkonsollen er tilpasset personer med full førlighet i begge hender. Det er det ikke gitt at alle har. Noen mangler en hånd, eller har en kropp med begrenset førlighet. I stedet for å se muligheter, blir det alt for ofte at barna ikke gis samme mulighet. Abled gaming er ikke nytt. Behovet for gode kontrollere og måter å spille på er et internasjonalt fenomen. Mye er spesiallaget og vi i HBF har hatt fokus på abled gaming, med å publisere innlegg om spill for alle. Øverst på ønskelista - adaptiv gaming
Drømmen for mange barn er å ha egen spillkonsoll, og spill i dag er ikke nødvendigvis låst til en bestemt type konsoll. De mest populære spillene kan spilles på tvers av plattform og når unge møtes for å spille skjer det både på rommet og på datatreff, er det interessen for spillet som gjelder. Mange unge har et ønske om ny X-box eller Playstation øverst på ønskelista, for å ha det “ulitmate” spillredskapet. Ikke uvanlig kjøpes slikt inn av en eller begge av foreldrene også, da foreldre ser at det kan dryppe litt spilletid på foreldrene også. Alt vel så langt, men hva med kontrolleren? I Microsoft Universet ble det i 2019 lansert en adaptiv kontroller, samme år kom Logitech med adaptiv gaming kit. Dette utstyret kommer på ca 2.000,- norske kroner i tillegg til selve konsollen. For alt hva vi vet, er det flere foreldre som i år tenker tanken på at dette kan være en julegave for å få muligheten til å delta på lik linje med andre. Investering for fremtiden Barn som gamer utvikler digitale ferdigheter foreldre ikke har forutsetninger til å forstå. For funksjonshemmede er denne kompetansen avgjørende, da morgendagen vil være digital. Hverdagene våre er mer og mer digitale, og mye av det en finner gaming finner en også i ulike omgivelseskontrollere. Mens det for kun få år siden var uvanlig å ha såkalt smart belysning, er dette nå hverdagskost på IKEA. Satsning på barn og unge i gaming, uansett funksjonsnedsettelse, er en god investering for fremtiden. Disse barna vil bli voksne og bruke velferdsteknologi på måter vi ikke kan forestille oss i dag. Resultatet vil være en større selvstendighet og mulighet til deltagelse. Vi har ikke råd til å vente, derfor må vi jobbe for å få våre barn til å ha digital gaming som en del av sin hverdag. Våre barn fortjener å bli annet enn passive YouTube seere. Møtepunkt SpillExpo Handikappede barns foreldreforening tok derfor turen til SpillExpo helga 17-19. november, hvor alt som kan krype og gå (og noen rullende) samles for Norges største samling i spill og gamingbransjen. Gode samtaler med e-sportforbundet, e-sportalliansen, Aktive Gamere, Stortingsrepresentant Turid Kristiansen og ikke minst, Mikey Karlsen - som selv er aktiv abledgamer danner grunnlag for videre samarbeid.
Spillverden er åpen, inkluderende og hvor funksjonshemming ikke er til hinder. Det er knappest begrensinger, det er utrolig med muligheter om en har kompetanse. Mikey er selv med betydelig egenerfaring og en av tingene han beretter, er at selv om en får utstyret tilgjengelig, må det også være kompetanse. Ungdom flest lærer av annen ungdom, og det er viktig at også ungdom som spiller abled gaming lærer av annen ungdom. Det er helt sikkert at de mange ergoterapeuter, hjelpemiddelteknikere og foreldre mangler kunnskap om alt av tilpasninger for abled gaming. Her er det viktig å satse slik at ungdom treffer ungdom. Til det er SpillExpo viktig. We will be back!
