top of page
SOMMER gir halv pris nye medlemmer-2.jpg
"Vi i HBF er opptatt av å ta vare på våre medlemmer, og har tatt på oss jobben å være tydelig stemme for meromsorgsfamilier. Vi trenger deg, og du trenger felleskapet vi tilbyr"

Annette Jensen, Leder HBF

Juli er vår pride månede. Juni er som mange vet en månedslang fest dedikert til feiringen av LHBT-stolthet til minne om bidragene fra lesbisk homofil bifil og transkjønnet kultur og samfunn. Blant norske bedrifter og i klasserom snakkes det om viktigheten av mangfoldet blant folk. Når det kommer til funksjonshemming, derimot er det ofte stille. Juli er derfor Disabilty Pride Month.

Identifiserer barna våre seg som barn eller som funksjonshemmet? Vi i HBF har et tydelig budskap i at alle barn er barn. Det vil si at barn er først og fremst barn, det er vi voksne som definerer funksjonshemmingen deres. Et av hovedbudskapene i Diability Pride er å akseptere den en er, og å være stolt av det. Funksjonshemmingen er et attributt som er unikt for den det gjelder.

Alle barn er barn Våre barn opplever ofte at samfunnet definerer hvem de skal være, mens barn flest får muligheten til å utvikle seg selvstendig. Denne retten skal også gjelde våre barn, derfor er vi opptatt av å markere Disabilty Pride Month, for at våre barn skal være stolte av den de er. At de selv skal ha muligheten til å tale sin sak og at samfunnet må legge til rette for det.


Fra disabled til enabled

Funksjonshemmet direkte oversatt blir disabled. Hemming eller disabling er utfordrende fordi det i ordlyd devaluerer et menneske. Derimot betyr enable å muliggjøre eller aktivere. Basert på dette har det vokst frem et internasjonalt, men vanskelig oversettbart uttrykk; Ableism - som igjen er knyttet independent living, selvstendigjorte liv, frie og uten samfunnskapte barrierer.

Bakgrunn

Disability Pride er en bevegelse som skal feire historien til funksjonshemmingsbevegelsen og mennesker med nedsatt funksjonsevne som positive bidragsytere til samfunnet. Det markerer et brudd fra tradisjonelle konsepter om funksjonshemming som skammelige forhold som ofte var skjult for offentlige rom og dagligtale. Disability Pride stammer fra USA, hvor det den 26. juli 1990 var en milepæl i amerkiansk lovgivning. Etter en hard kamp fra funksjonshemmingsforkjempere og deres allierte ble Americans with Disabilities Act (ADA) inntatt i lovgivningen. Denne milepælen sørget for at funksjonshemmede hadde større tilgang til arbeid transport og samfunnet. Den første offisielle Disability Pride-feiringen var i 2015 på 25-årsjubileet til den amerikanske loven

.

Flagget og fargene

Disabilty pride flagg 2021 versjon med farger, rødt, gull, hvit, blå og grønn
Disabilty Pride flagget 2021 versjonen

Flagget for Disabity Pride minner om Pride flagget fra juni, men har en helt egen historie. Dette flagget er laget av Ann Magill, en forfatter som har cerebral parese, gikk på videregående skole da amerikanerne vedtok ADA. Opprinnelig var det et flagg med sikksakk mønster, hvor hennes første designidé var å lage stripene i sikksakk, for å representere hvordan funksjonshemmede må manøvrere rundt alle barrierene en står ovenfor. Dette ble i 2021 redesignet etter innspill fra ulike funksjonshemmede og fremstår i dagens utgave. Den koksgrå bakgrunnen er for å hedre minnet over funksjonshemmede mennesker som har dødd på grunn av evne, vold, uaktsomhet, selvmord, opprør, sykdom og eugenikk. Bakgrunnen representerer også fordømmelse av mishandlingen av funksjonshemmede.


Diagonalbåndet er for å "skjære over" murene og barrierene som skiller funksjonshemmede fra samfunnet. Båndet og fargene representerer også lyset og kreativiteten til funksjonshemmede .


De ulike fargene representerer mangfoldet av funksjonshemminger:

  • Grønt er for sensoriske funksjonshemninger, inkludert blinde, døve og døvblinde;

  • Blått representerer emosjonelle og psykiatriske funksjonshemminger;

  • Hvit står for ikke-tilsynelatende og udiagnostiserte funksjonshemminger;

  • Gull er for neurodivergens;

  • Rødt representerer fysiske funksjonshemninger.


Fremdeles tabu som må brytes

HBF vet at det i dag er mange som opplever skam for sin funksjonsnedsettelse. Møtet med samfunnet og dets evne til å akseptere mangfoldet og verdien våre barn er, skaper dessverre at enkelte opplever en skam for sine barns funksjonshemming. Når familiene ber om støtte, ender de alt for ofte med et samfunn som svarer at det å ha barn er krevende. Vi har til gode å møte familier som ber om støtte til barnas funksjonshemming fordi de synes det er artig. Barn som opplever å være en "byrde" vil fort skape en forståelse av at de er til "bry" og oppleve skam for den de er. Det fortjener ingen barn. Derfor viktig å feire denne måneden for å markere at våre barn er som barn flest, nysgjerrige på livet og med hele livet foran seg.


Stå opp og være stolt Manglende stolthet og samfunnets måte å møte funksjonshemming skaper unødige barrierer. Barn med funksjonsnedsettelser er mer utsatt for mobbing sammenlignet med andre barn og barn med autismespektervansker har syv ganger høyere risiko for å bli utsatt mobbing. De som mangler språk eller ikke kommuniserer som andre barn har fem ganger høyere risiko. Barn med atferdsvansker har tre ganger så høy risiko (Frambu 2016)


Ekstra viktig nå Nylig har regjeringen sendt ut på høring hvordan en skal inkorporere menneskrettene til funksjonshemmede (CRPD) i norsk lovgivning. Om det er noe en skal skamme seg over, er det ikke alle barna våre med funksjonshemming, men at Norge som kanskje et av de rikeste land i verden, enn å ikke har evnet å innkoroprere menneskerettene i loven. Flertallet innstiller på innkoporering inn i Menneskerettighetsloven. Det vil si at funksjonshemmede endelig kan bli likestilt og akseptert for å være den en er. Ting tar tid, og lovgiver, Stortinget, skal behandle lovforslag etter bestemte prosedyrer. Uten riktig påtrykk fra oss som organisasjoner og våre barns rett til å bli hørt, vil vi fort oppleve at Disabilty Pride runder 10 år, før en ser resultatene i Norge.


Mye å gjøre

Status på universell utforming i skolen og samfunnets forståelse av viktigheten er utfordrende. Kun 17 prosent av skolene oppgir at de har god kompetanse på universell utforming og bare 35 prosent av skolene mener selv de er godt nok utformet (Unge funksjonshemmede). Dette er ikke særlig fremgang siden forrige kartlegging og imens kommer nye kull med elever som opplever utenforskap skapt av samfunnet. Likeså finnes det svært få gode eksempler på universelt utformede og tilgjengelige offentlige uteområder og lekeplasser (HBF 2024)


Funksjonshemmede opplever i større grad enn andre hatprat og mobbing (Unge funksjonshemmede). Samfunnet trenger et paradigmeskifte hvor funksjonshemming blir inntatt inn i normalen, da funksjonshemming er forbausende normalt for den det gjelder og en har all grunn til å være stolt av den en er.


Vi oppfordrer våre medlemmer til å feire juli fullt ut, og er du ikke medlem ennå, er det halv pris for å melde seg inn fra og med juli.

80 visninger
Selma og Trine.jpg

SØKER DU ETTER NOEN DU KAN LENE DEG PÅ?

logosymbol_hvit
MELD DEG PÅ VÅRT NYHETSBREV!

Meld deg på nyhetsbrevet slik at du ikke går glipp av viktige saker!

Takk for din påmelding!

Artboard 1.png

Ring Oss

(+47) 24 10 24 00

Send E-post

Besøk Oss

bottom of page