Inclusive toys

En av verdens største innen leketøy, lanserer kortspillet UNO med punktskrift. UNO er litt som vri-åtter, men spilles med en helt egen kortstokk og er veldig populært blant barn og unge over hele verden. I samarbeid med det amerikanske blindeforbundet,  National Federation of the Blind, kommer Mattel med UNO Braille ved nyttår 2020. 

Papptech er bra
I et høyteknologisk samfunn, hvor barn og unge lærer seg å bruke smarttelefoner, stemmestyring og høytlesning. Apples Siri og Google Alexa er populære verktøy. I sær for svaksynte som bruker disse til både å lese og styre teknologien. Kvaliteten og bruken av slike verktøy har eksplodert. Likevel: Den mellommenneskelige dimensjonen uten tekniske hjelpemidler, naturlig lek og inkludering krever omgivelser som muliggjør dette. 

Å få et kortspill hvor blinde og seende kan spille sammen medfører at barn og unge får til samspill uten barrierer skapt av samfunnet. Og ikke minst uten teknologiske hinder som kan svikte. Bevisstgjøring og aktiv bruk av punktskrift eller braille, punktskrift åpner og for større forståelse og normalisering av nødvendig taktil merking i offentlig rom. 

LEGO Braille Bricks

LEGO Braille educational set

Global trend
Mattel er ikke eneste store leketøysleverandør som lager leker og spill spesielt tilrettelagt. LEGO har tidligere våren 2019 lansert LEGO Braille, som et verktøy for å la barn lære seg å lese punktskrift. Det positive er at en nå er i ferd med å gå ut fra skreddersydde spesialløsninger til å nå bli en del av «den ordinære produktlinjen». 

Ennå et stykke å gå
De siste ordene i forrige avsnitt er bevisst satt i hermetegn, da erfaringen er at produktene til tross for at de faktisk finnes, er lite tilgjengelig i detaljhandelen. Et konkret eksempel er Microsoft Xbox som senhøsten 2018 lanserte deres Adaptive Controller, men som per i dag ikke er å finne i vareutvalget til de største leverandørene av elektronikk. 

Det er kanskje ikke å forvente at hver og en butikk i landet skal ha varene utstilt på første hylle hele tiden, men om inkluderingen skal være reell, er det avgjørende at varene blir alminneliggjorte og tilgjengelige. Når UNO nå faktisk kommer med punktskrift, er det inn under det amerikanske blindeforbundets profil. Det er lite sannsynlig at vi får tilsvarende versjon med norske spilleregler, eller finnes i bestillingskatalogene for skoler, SFO ordninger og fritidsklubber eller hvor barn og unge møtes. 

Likevel, det er helt åpenbart at enhver SFO ansvarlig har et pliktansvar i å få på plass et eller flere sett av UNO Braille, til tross for at en helt sikkert bryter kommunens innkjøpsreglement og rammeavtaler kommunen har inngått. Likeså om på andre leketøy og gadgeter. Litt sivil ulydighet må en tåle for barnas beste. 

Toy like me
Leketøy og gadgets for barn og unge med ulike behov har alltid vært en utfordring for foreldre og barn. I England finnes et iniativ som står bak #toylikeme. Dette er et non profit iniativ for å få opp og frem gode eksempler på leketøy som funker. Grunnfilosofien er å få til et tankesett hvor barns ulike funksjonsvariasjoner ikke er annerledes, at rullestoler ikke hører hjemme i sykehus, ambulanse, men hører hjemme i hverdagen og i lekeuniverset. 

Vi i HBF applauderer alle leketøysprodusenter og leverandører av spill og underholdning som praktiserer en inkluderende praksis både i utvikling og i distribusjon. 

Ung gutt bruker Skoog til å lage musikk

En solskinnshistorie
Det finnes skinnende historier, hvor  har valgt å ta inn «spesial løsningene» inn i ordinær detaljhandel. Et eksempel er Skoog (en taktil inputenhet for Mac) som åpner for at barn med ulike utfordringer faktisk kan utvikle og skape musikk. 

I motsetning til de store aktørene, er SkoogMusic en bitteliten bedrift i fra Edinbourg som gjennom folkefinansiering lagde verdens første (og eneste) taktile inputenhet for å skape musikk. Selv om produktet er et nisjeprodukt, fikk de til et samarbeid med Apple og det har nå gjort at Skoog 2.0 faktisk er utstilt i svært mange av Eplehusets butikker her til lands.

Det betyr at folk flest kan se, oppleve, og prøve produktene i vanlig butikk i stedet for å bli henvist til utprøving hos NAV Hjelpemiddelsentral (med søknad i tre eksemplarer). 

Vi i HBF ser gjerne at flere butikker tør og våger å vise inkluderende design i sine ordinære butikker. 

GAME IS ON!

Les lignende saker