Barnekoordinatorene har i liten grad funnet sin plass i kommunene, på tross av at det snart er gått et år siden barnekoordinator-tjenesten ble en lovfestet rettighet, viser en ny rapport fra PwC. -Det går for tregt i altfor mange kommuner og disse må skjerpe seg. Dette er en viktig oppgave som kommunene må ta på alvor, sier Annette Jensen, leder i Handikappede Barns Foreldreforening.
Bakgrunn: Stortinget har vedtatt at det skal satses på barnekoordinatorer i kommunene, for å hjelpe familier med barn med funksjonsnedsettelser. 1. august i fjor fikk mange av de kommunale hjelpetjenestene en ny og forsterket plikt til å samarbeide tettere, kjenne hverandre bedre og få til bedre tjenester til barn og unge. Det er bevilget flere hundre millioner kroner til kommunene for å komme i gang med barnekoordinatorordningen.
31 % vet ikke om tjenesten En fersk undersøkelse utført av PwC for Handikappede Barns Foreldreforening (HBF) avslører at nesten en tredel av foreldrene ikke er klar over at det finnes en slik ordning. Samtidig oppgir fire av fem kommuner at de ikke har gode prosedyrer for informasjonsformidling av barnekoordinators eksistens.
Handikappede Barns Foreldreforening er sjokkert over at så mange kommuner henger langt etter i arbeidet med å etablere barnekoordinator – på tross av at det er bevilget store summer og laget en veileder for arbeidet.
Familiene utmattes - Dette er alvorlig og her må kommunene rydde opp. Regjeringen har bevilget flere hundre millioner kroner for å få i gang den viktige barnekoordinator-funksjonen. Da forventer vi at kommunene gjennomfører målrettede tiltak for både å informere og å bistå familier som utmattes av kompleksiteten i tjenestetilbudet, sier Annette Jensen – leder i HBF.
Tidligere rapporter har med tydelighet avdekket at familier med barn med funksjonsnedsettelser bruker ekstremt mye tid på å koordinere de ulike tjenestene.
- Hva er pengene brukt til? Av de kommunene som har innført barnekoordinator-tjenesten mangler mange nødvendig myndighet og mandat til å jobbe som koordinator. Jensen mener dette avslører at kommunene i liten grad har en plan for hvordan de skal innføre barnekoordinator.
I fjor sendte Helsedirektoratet ut en veileder for tjenesten. Jensen tror ikke denne har ligget høyt i papirbunken til kommunene. Hun stiller også spørsmålstegn til hva kommunene har gjort med de ca 300 millioner kronene som er bevilget til formålet i 2022 og 2023.
- Man kan jo spørre hva kommunene har brukt disse pengene til, sier Annette Jensen.
Føler seg tråkket på - Rapporten ti PwC avslører at det må gjøres en solid jobb for å få tjenestene på plass over hele landet. Det er bare noen få kommuner som fungerer etter Stortingets intensjon. Og undersøkelsen antyder at situasjonen ikke har endret seg mye siden Likeverdsreformen ble vedtatt i Stortinget i juni 2021, sier Jensen.
- Det er skuffende! Våre familier er vant med å stå langt bak i køen når vi ber om hjelp, men nå føler vi oss tråkket på. Vi møter nesten daglig foreldre som står i fortvilete situasjoner, med kommuner som ikke evner å tilby de lovpålagte tjenestene. Dette er alvorlig og får mange konsekvenser, sier hun.
Viktige funn i rapporten PwC har gjennomført for HBF
31 % av foreldrene i undersøkelsen svarte at de ikke visste om barnekoordinatorordningen.
Bare 20 % av kommunene svarte at de har gode prosedyrer for formidling om barnekoordinatorordningens eksistens og omfang.
22 % av foreldrene opplever at de ulike tjenestene familien har behov for samarbeider godt.
53 % av barnekoordinatorene opplever at det er lett å samarbeide på tvers av de ulike tjenestene kommunen tilbyr.
62 % av barnekoordinatorene svarer at de opplever at det er vanskelig å leve opp til forventningene til rollen.
Urovekkende funn - PwCs undersøkelse avdekker helt tydelig at kommunene og målgruppene opplever tilbudet ulikt. Familiene får altfor lite informasjon, noe kommunene selv innrømmer. I tillegg er det svært urovekkende at 6 av 10 barnekoordinatorer opplever det som vanskelig å leve opp til forventningene til rollen, påpeker Jensen.
Sitater fra undersøkelsen:
«Jeg har til gode å være i en plan som fungerer som den er tenkt.»
- Barnekoordinator
«Hva som blir sagt og hva det planlegges for i møtene er NOE HELT ANNET enn hva som blir gjennomført i etterkant av møtene.»
- Pårørende
PwC skisserer opp aktuelle løsninger i sin undersøkelse, basert på tilbakemeldinger fra både kommunene og Handikappede Barns Foreldreforening. For at barnekoordinator skal lykkes med å ivareta barnets og familiens behov bør det fokuseres på fire områder:
Roller og ansvar
Tverrfaglig innsats
Kollegialt fellesskap og ledelse
Kompetanse og ferdigheter.
- HBF og våre familier har hatt store forventninger til barnekoordinator-satsningen til myndighetene. Rapporten til PwC viser at det er en lang vei å gå før vi kan si at tjenesten fungerer etter intensjonene. Vi vet at noen kommuner har gjort jobben og fått på plass en tjeneste som fungerer. Men disse kommunene er dessverre unntaket, det bekrefter i stor grad denne rapporten.
Snubler i overgangene Handikappede Barns Foreldreforening arbeider for å bedre livskårene til barn med funksjonsvariasjoner og deres familier. Dette er familier som opplever store utfordringer i hverdagen:
- Familiene utmattes av unødvendig kompleksitet, de føler seg ikke involvert og sett og familiene og forvaltningen snubler i overgangene. Med dette som bakteppe er det mange av oss som har forventninger til myndighetenes satsning på barnekoordinator. En velfungerende koordinatortjeneste er svaret på mange av våre medlemmers utfordringer, sier Jensen
