Å bli besteforeldre er ofte en stor glede. Det gjelder også når man blir bestemor eller bestefar til et barn med nedsatt funksjonsevne. Samtidig kan man kjenne på en frykt og en sorg over at ting ikke ble som forventet, og en avmakt og fortvilelse over å ikke strekke til.
“De er viktige omsorgspersoner, enten det er som barnevakt eller det å gjøre hyggelige ting sammen som skaper tette bånd.”
En ting er sikkert, det å få et barn med nedsatt funksjonsevne påvirker hele familien – også besteforeldre. Besteforeldre er en viktig del av et barns liv, og oppleves gjerne som et trygt godt favn med godteri og ekstra kos. De er viktige omsorgspersoner, enten det er som barnevakt eller det å gjøre hyggelige ting sammen som skaper tette bånd.
Men dette kan være en utfordrende rolle når man ikke vet hva man kan gjøre eller hvordan man skal hjelpe. Tør man ta ansvar for et barn med store medisinske behov, et barn som utagerer eller som man ikke klarer å få særlig kontakt med?
“Man ser barnebarnet har det vondt eller ikke følger samme utvikling som de andre barnebarna. Dette er følelser som kan være vonde å stå i alene.”
Mange besteforeldre kan føle på en dobbel påkjenning, både ovenfor sitt eget barn og ovenfor barnebarnet. Man ser sitt eget barn blir mer og mer sliten, men vet ikke hvordan man kan hjelpe. Ønsker ikke å være for pågående, og er kanskje redd for å trå over en linje. Man ser barnebarnet har det vondt eller ikke følger samme utvikling som de andre barnebarna. Dette er følelser som kan være vonde å stå i alene. Og kanskje klarer man ikke å vite hva man skal si eller hvordan man skal oppføre seg i rollen som besteforeldre til et barn med funksjonsnedsettelse. Og hvordan skal man klare å behandle alle barnebarna likt, når de har så ulike behov?
“Det er viktig å anerkjenne besteforeldrerollen”
I Handikappede Barns Foreldreforening har vi mange flotte besteforeldre, noen er svært delaktige i livene til barnebarna sine og er med på turer og aktiviteter, andre stiller opp med praktiske gjøremål og med mental støtte.
Det er svært ulik fra familie til familie hva man ønsker og hva man trenger. Uansett så er det viktig å anerkjenne besteforeldrerollen og skape rom for følelser og tanker de måtte ha.
