Fylket tar ikke ansvar

187.000 elever i videregående skole er sendt hjem. Hjem for å minimere smitte, hjem for et alternativt undervisningsopplegg gitt situasjonen Norge står ovenfor. Alt fint så langt, da dette i hovedsak er barn som er voksne, selvstendige og klarer seg fint. En utfordring, det er den lille andelen ungdom som har særlige omsorgsbehov som ikke kan ivaretas når skolen er stengt.

Stort avvik fra normalomsorgen
Elevgruppen som har særlige omsorgsbehov er elever som på ingen måte faller inn under normalomsorg. Vi har gjengitt normalomsorg for elever i videregående skole til å være mellom en halv time til tre timer per dag (www.hbf.no/normalomsorg). Elever som har ulike handikap har et betydelig større omsorgsbehov enn normalen, det være seg personlig bistand i å være ungdom, til å være nødvendig støtte til stell, omsorg og helsehjelp. Disse er nå sendt hjem, etter hva vi erfarer, uten et opplæringstilbud til hjemmebruk. 

Stort behov for trygge voksne
Elevene sendes hjem til foreldre som lett er utrygge grunnet situasjonen med korna-viruset, mange er redd for konsekvensen ved smitte. Men det betyr ikke at behovet for tjenester opphører. Derimot stiller det strenge krav til ressurser og kjente voksne som ungdommen er trygg på i en utrygg situasjon. Problemet er at arbeidsgiveren, fylket i praksis har permittert sine ansatte. Kjente trygge personer fra skolen følger ikke med hjem, og foreldre sitter da i en betydelig meromsorg. 

Vanskelig når ungdommen blir voksen
I det ungdom blir 18 år, opphører foreldreansvaret fullt ut. Det betyr at det er det offentliges ansvar å sikre gode tjenester til den enkelte innbygger. Når normalen er skole, ytres mye av omsorgen gjennom skolehverdagen. På hjemmebane er det mange unge myndige elever i videregående skole som er fullt ut avhengige av foreldre som yter resten av omsorgen. Disse foreldrene får nå et omsorgsansvar samfunnet ikke er rigget for. 

  1. Retten til omsorgsdager opphører ved 18 års alder, slik at foreldre som yter dagtilsyn til sine unge voksne er uten rettigheter for lønnsinntekt. 
  2. Kommunen har ansvaret for helse- og omsorgstjenester, fullt ut – men har hverken ressurser eller personell som kjenner disse ungdommenes behov og kan trygge de. 
  3. Fylkeskommunes ansatte er ikke underlagt kommunal linje, og deres tilsetting er hjemlet i opplæringsloven

Løsningen
FN konvensjonen for personer med nedsatt funksjonsevne er tydelig på at samfunnet har et særlig ansvar for personer med nedsatt funksjonsevne når det oppstår unntakstilstander: 

Artikkel 11 Risikosituasjoner og humanitære nødssituasjoner

Partene skal, i samsvar med sine forpliktelser etter folkeretten, herunder internasjonal humanitærrett og internasjonale menneskerettigheter, treffe alle nødvendige tiltak for å sikre mennesker med nedsatt funksjonsevne beskyttelse og sikkerhet i risikosituasjoner, herunder væpnet konflikt, humanitære nødssituasjoner og naturkatastrofer.

Dette er ord som betyr at en må tenke litt utenom boksen. Ungdommen trenger et godt tilbud, med trygge, kjente personer i et omfang utover hva foreldre vil være i stand til å gi alene. Aktuelle elever er ofte med 1:1 bemanning eller av og til 2:1, det er tilsatte som i videregående skole, som i praksis er permittert, og det er et åpenbart behov etter helse- og omsorgstjenestene. 

Myndighetene må snarest sikre at de ansatte blir ansett som samfunnskritiske, om så at de for en periode blir beordret fra å yte opplæring til å bli tjenesteytere etter helse- og omsorgstjenesteloven. Da har de en plikt i å bistå, å trygge og sikre ungdommen og familiene.